Vakkert og opprørende på Glomdalsmuseet

Planen var å besøke Glomdalsmuseet for å lære mer om husmannsplasser og se en spennende draktutstilling. Men da vi kom fram var draktene tatt ned og dørene til husmannsplassen hadde akkurat blitt stengt for sesongen. Vi hadde åpenbart bommet på tidspunktet.

Tekst og foto: Vibeke Vesterhagen, tekstforfatter med bachelorgrad i kunsthistorie

Til tross for at jeg befinner meg i Hedmark både titt og ofte, var dette mitt første besøk til museet som ligger rett utenfor Elverum sentrum. Hvorfor jeg ikke har vært der før vet jeg ikke. For til tross for at besøket ikke ble som forventa, var den permanente utstillingen ”Latjo drom – romanifolkets/taternes kultur og historie” en opptur. Det er ti år siden utstillingen åpnet, så det var på tide å få den med seg.

”Latjo drom” betyr ”god vei”, eller ”god tur”. Ettersom romanifolket/taterne og rom/sigøynerne har vært reisende folk, så har tidligere generasjoner ikke etterlatt seg mange stedbundne kulturminner. Så en gjenstandsutstilling passer fint. Og utstillingen er full av fine forseggjorte gjenstander av høy håndverksmessig kvalitet.  Her er store sølvsøljer, belter, kniver og metallarbeider, nydelige papirblomster innsatt med voks og forseggjorte heklede og broderte tekstiler. De fleste gjenstandene ser ut til å være fra 1800- og 1900-tallet. Noe har blitt laget for salg, annet for personlig bruk.

Å eie mange smykker var tegn på status og velstand. Kvinnene gikk gjerne i vide kappeskjørt og fargerike sjal og bar store ringer, øredobber, søljer og belter. Forkjærligheten for slike gjenstander og tekstiler kjenner jeg igjen fra dansemiljøet jeg er knytta til. Vi danser American tribal style bellydance (ATS), en multikulturell dans inspirert blant annet av de egyptiske ghawazee-danserne og av flamenco, stilarter som begge antas å ha opphav i møter med romanikultur. Kostymene vi bruker i ATS gjenspeiler også dette. Vi bruker også store, vide skjørt i lag på lag og pynter oss med store metallsmykker og blomster.

Husker du at Åge Aleksandersen kommer fra en taterslekt? Jeg ble minnet om det på Glomdalsmuseet. I et hjørne av Latjo drom-utstillinga kan du lytte til mange kjente og mindre kjente musikere fra taterslekter.

Utstillingen har generelt svært gode informasjonstavler. De reisendes egne interesseorganisasjoner har vært med å utvikle utstillingen, og vi kommer tett på personer og historier som berører. I 2009 ble utstillingen også komplettert med en bok som er svært velskrevet og informativ, der man kan lære om opprinnelse, hva de selv ønsker å bli kalt, språk, identitet, livsstil (hvorfor reiser de?), musikk og kultur, men også om sladder, motarbeiding, forfølgelse og ren rasisme. Det har ikke vært lett å skille seg ut i Norge, og er det kanskje ikke enda? Noe av dette er svært opprørende å lese og til å grøsse av. En offisiell unnskyldning kom fra norske myndigheter i 2010, og det var etter det at Glomdalsmuseet fikk ansvar for å formidle romanifolkets/taternes kultur og historie.

Deler av utstillingen var under bearbeiding den helgen jeg var på besøk. Jeg må tilbake senere for å se mer.

Faktaboks: Kilde: Alle tiders 2015 (Riksantikvarens magasin)

Romanifolk/tatere
Romanifolket har trolig forfedre som vandret fra Asia til Øst-Europa en gang etter det første tusenårsskiftet. På 1500-tallet kom de første til Norge. Den reisende livsformen har vært, og er fortsatt viktig for både økonomi og identitet. De første tukthusene som ble opprettet på 1700-tallet var innrettet på romanifolket og omstreifere. Institusjoner som barnehjem opprettet for taterbarn omkring århundreskiftet. Det finnes få faste kulturminner siden de er et reisende folk, men det finnes noen bygninger, blant annet Tater-Millas hus i Våler i Solør. Møteplasser for handelsvirksomhet, sosialt samvær og overnatting kan også være viktige kulturminner.

Rom (sigøynere)
Rom, tidligere omtalt som sigøynere, har sitt opphav i Asia (trolig India). De innvandret til Øst-Europa, men emigrerte videre derfra på 1800-tallet. Noen kom da til Norge. De fleste norske rom var omreisende. Det finnes få faste kulturminner knyttet til rom. Faste møteplasser kan være interessante kulturminner, slik som for romani.