Vi spiller mens vi øver, var Sidsel Paaske (1937-1980) sitt livsmotto, og nå stilles kunsten hennes ut på Museet for Samtidskunst, i utstillingen Like før: Sidsel Paaske (1937-1980).
Tekst og foto fra utstillingen: Siri Wolland. Kunsthistoriker og fotograf.
Hun ville gjøre mye, og derfor hadde hun sikkert litt dårlig tid. Når vi nå vet har hun gikk bort bare 43 år gammel, var det bra at hun hadde dårlig tid. Fordi hun fikk gjort så mye. Denne ganske ukjente kunstneren har et overraskende stort og variert kunstnerskap. Hun hadde en finger på tidens puls, hun var nysgjerrig og handlekraftig.
Tiden spiller helt tydelig en rolle i kunstnerskapet, med sine raske strøk og varierte uttrykk. Hun arbeidet med en rekke kunstformer og teknikker gjennom tekstiler, akvarell, maleri, emalje, musikk, tekster, skulptur, smykkekunst og bok – og plateomslag. Hun hadde virkelig et usensurert og autentisk kunstneriske utløp.
1962 etter et studieopphold i Paris, ble interessen vekket for afrikansk kunst. Get native-trenden var stor i Frankrike og hun tok den med seg hjem. Smykkene hennes er inspirert og preget av urkunsten. Hun eksperimenterte også med emalje, med stort hell. Emaljekunsten er ny, fargerik og en blanding av hardt arbeid og tilfeldigheter preger kunsten hennes.
Skulpturen «Brent fyrstikk» fra 1966 er kalt Norges første pop-kunstverk. Den kjente amerikanske pop-kunstneren Claes Oldenburg (1929) laget en variant og ganske lik skulptur 21 år senere, som han ble viden kjent for, uten at Paaskes navn dukket opp som inspirasjonskilde. Det kan være tilfeldig. Eller kanskje ikke. Hvilke mekanismer er det som styrer kanoniseringsprosessen i kunsten, kan man undres.
«Med denne utstillingen forsøker vi å forstå hvordan et så komplekst og interessant kunstnerskap kunne bli så underkommunisert i ettertiden. Hvorfor har ikke «Brent fyrstikk» fått den sentrale plassen i norske kunsthistorie som verket fortjener?», står det på en av utstillingens informasjonstekster. Det kunne vært interessant å vite, selv om man godt kan tenke seg noen grunner.
Mitt press, skrev Paaske i 1973: Lag barn. Bilde. OK, lag bilde av barn eller OK lag barn av bildet, om det går. Hun var opptatt av sin rolle som kvinne og erklærte seg som feminist. Hun arbeidet fagpolitisk for bedring av kvinnelige kunstneres arbeidsvilkår og sosiale situasjon.
Og i glemmeboken gikk hun. Heldigvis kan vi bli kjent med henne nå. En ny og spennende kunstner faktisk.
Kilder:
http://www.snl.no
Fra utstillingen
Museet for Samtidskunst