Effekten av kunst

Moderne kunsthistorie har åpnet opp for en mer målgruppe-orientert vinkling på forskningen av middelalderkunst og arkitektur, altså hvilken effekt objektet hadde på brukeren, og hvilken forståelse brukeren kunne ha av kunstverket.

Tekst og foto: Siri Wolland, kunsthistoriker og fotograf.

Jeg synes dette er en spennende vinkling. Kunstverk, både objekter og arkitektur fra 1400-tallet (for eksempel), hadde kirke og kongemakten som avsender. Verkene hadde en liturgisk, fromhetsutøvende og ideologisk funksjon og symbolikk. Når kongen og kirken var avsender, kan budskap og intensjon være ganske klar.
Vi var flere kunsthistorieinteresserte som dro til Dijon i Frankrike, for å oppleve middelalderkunst på sitt flotteste. Og nå vil jeg prøve å se et kunstverk ut ifra dets liturgiske, fromhetsutøvende og eller ideologiske funksjon. Med et resepsjonsteoretisk perspektiv kan man tolke hvordan målgruppen kunne ha sett på verkene og om resultatet fikk den ønskede effekt.
Henger du fortsatt med?

Her er Mosesbrønnen, laget av skulptør Claus Sluter, som er en av senmiddelalderens største mestere. Han var mest anerkjent for sin fantastiske teknikk og skulpturenes personlige uttrykk. Sluter og hans menn bygget monumentet i ti år. Dette er en korsfestelses-fremstilling, og det er bare sokkelen med de seks profetene som er bevart fra 1406.
Denne skulpturen utgjør basen til et stort krusifiks, og står i klosterdelen inntil klosterkirken fra 1406, Chartereuse de Champmol i Dijon, Frankrike. Hertugen av Burgund, Philip the Bold, fikk bygget kirken og krusifikset og han ville ha kirken som sitt gravsted for seg og sin familie. Carthusianer-munkene tilknyttet kirken, gikk i forbønn for deres sjels frelse.. Chartreuse de Champmol og krusifikset ble ødelagt i årene omkring den franske revolusjonen, Men ble bygget opp igjen.

Basen er hexagon, en sekskantet pilar, med 6 profeter fra gamletestamentet i menneskestørrelse og 6 engler plassert over profetene. Alle englene har vingene foldet ut over gesimsen og gjør gester som formidler sorg over Jesu lidelse. På toppen sto et 7 meter høyt krusifiks som nå er borte. Det er en diskusjon om hvordan krusifikset har vært plassert iforhold til basen og om hvilke figurer som har vært avbildet, noe som påvirker tolkningen av verket. Mye taler for at det er Magdalena alene som holdt omkring korsets nedre del. Hun ble en nøkkelfigur fordi hun representerte den dype kjærlighet for Jesus, hengivenhet til korset, ydmykhet og botferdighet, Hennes røde kappe symboliserte Jesu blod. Denne ikonografien utviklet seg på 1300-tallets Italia, og var et paradigme for flere klosterordner. Magdalenafiguren er borte idag.

Krusifikset og skulpturene av profetene skulle inspirere munkene til passende liturgiske og fromhetsutøvende aktiviteter. Profeten Jeremiah holder en åpen bok, og skal inspirere til stille lesning av bønner, kanskje meditasjon. Profeten Zachariah holder en penn og blekkhus skal appellere til skrivearbeid. Munkene kopierte ofte tekster. Daniel, er den eneste profeten som aktivt snakker, og peker på papirrullen han har i hendene. Han har kontakt med Isaiah, som har en lukket bok, holder hodet på skjeve og lytter. Munkene skulle lytte, ikke konversere. (Men lese høyt var bra). Moses representerer reglene. Han holder lovtavlen i høyre hånd, mens han ser opp mot himmelen som i bønn. Siste profet er David som komponerer salmer og det henviser til munkenes daglige liturgi med sang. Alle disse dydene, om jeg kan kalle dem det, er typiske og viktige for den Carthusianske munkeorden. Krusifikset var trolig plassert mellom Profetene David og Jeremiah og rettet mot klosterkirken.

Her er tolkningen
Munkene måtte passere korset på vei til kirken. De kunne la sine tanker vandre den riktige åndelige vei, og bruke monumentet i sin fromhetsutøvelse. Det er usikkert, men sannsynlig at brønnen har hatt en rituell seremoni knyttet til seg. Det er også usikkert om brønnen var ment som en brønn, eller om det ble en brønn etter plasseringen av det tunge monumentet i myra. Champmol betyr myr. Kirken var et senter for pilegrimer, og paven hadde gitt avlat, det vil si tilgivelse hvis man gikk på pilegrimsferd, til for eksempel Dijon. Mange av disse menneskene måtte kunne se og bruke korset i sin tilbedelse. Men spørsmålet om den jevne mann og særlig kvinner kunne komme inn på det lukkede klosterområdet for sin tilbedelse, er kanskje ikke sannsynlig. Man kan gå ut fra at krusifikset og Mosesbrønnen i første rekke er et religiøst monument for munkene, andre tilknyttet kirken og Hertugen Philip the Bold. Det vil si et begrenset antall mennesker.

Vi vet at brønnen ble bygget etter bestilling fra Hertugen av Burgund, Philip the Bold. Så når skulpturen av Profeten David som er Jesus sin stamfar ble ikledt en blå og gul drakt med Fleur-de-lis mønster (i heraldikken en stilisert figur basert på sverdliljen ) på kronen og Charles VII og Philip the Bold sitt emblem, skulle det dermed kunne gi assosiasjon til den franske kongefamilien, som også hadde David som stamfar. Farger var viktig for formidling av mening. Jeremiah er portrettert som Philip the Bold, og særlig er det nesen i profil som ligner, når man sammenligner med andre portretter av Philip the Bold. Dette fenomenet at hertugen har portrettert seg selv i en profet kan jo bare bety at man skal koble hertug og profet. Men siden publikumet for dette krusifikset i all hovedsak var munkene og andre tilknyttet klosteret og kirken, kan man anta at Jeremiah-Philip konstellasjonen ikke var politisk motivert, ei heller for å vise Philip the Bolds makt i dette jordiske livet. Men det kunne uttrykke en ønsket status av Philips åndelige liv og hans relasjon til den Carthusianske munkeordenen. Da Hertugen døde ble han kledt i den hvite munkekutten, og ifølge Abbeden var dette for å bli en bror av ordenen i Champmol i døden.

Hver målgruppe møter et kunstverk med de forutsetninger målgruppen har. I resepsjonsteorien rettes oppmerksomheten mot brukeren/seerens forutsetninger, som alder, kjønn, erfaringsbakgrunn osv, og hvordan dette preger opplevelsen og forståelsen av verket. Målgruppen var sannsynligvis en ganske liten, ensartet, maskulin og ganske åndelig og religiøst utdannet forsamling. Kunstverket står i en kontekst, i en tid der det er sannsynlig at kodete meninger og budskap forstås og dyrkes, og at kunstverket har en høy fromhetsutøvende og sannsynligvis liturgisk funksjon. Jeg vil tro at Philip the Bold fikk på sikt sin ønskede effekt. Et godt religiøst åndelig ettermæle.

Kilder:

Inglis, Erik. Jean Fouquet and the Invention of France. Art and Nation after the Hundred Years War. New Haven and London: Yale University Press, 2011.
Nash, Susie. Northern Renaissance Art. Oxford: Oxford University Press, 2008.

Artikler tilgjengelig på nett:
Camille, Michael.“’For Our Devotion and Pleasure’: The Sexual Objects of Jean, Duc de Berry.” Art History, 24 (2001).
Nash, Susie. “Claus Sluter’s ‘Well of Moses’ for the Chartreuse de Champmol Reconsidered: Part III.” Burlington Magazine, 150 (2008).
Stephen Perkinson. “Engin and Artifice: Describing Creative Agency at the Court of France, ca. 1400.” Gesta, 41 (2002).
Beth Williamson.“Altarpieces, Liturgy, and Devotion.” Speculum, 79 (2004).