-Gauguin og Munch
På Munchmuseet i Oslo.
Tekst og foto fra utstillingen: Siri Wolland, kunsthistoriker og fotograf.
Munchmuseet har vært opptatt av å sette Edvard Munchs kunst inn i nye konstellasjoner og perspektiver. Det har vært interessant å følge med på. Særlig når Munchs kunst vises opp mot andre moderne kunstnere og tidsperioder kan vi virkelig se de forskjellige sidene av hans kunstnerskap. Når Edvard Munch og nå franske Paul Gauguins kunst presenteres sammen i disse dager på Munchmuseet, er det blitt en fin utstilling, men litt kjedelig kanskje. Noe mangler.
Paul Gauguin (1848–1903) og Edvard Munch (1863–1944) var sentrale i utviklingen av den moderne kunsten på slutten av 1800-tallet. Begge eksperimenterte seg frem til uttrykk som handlet om menneskelivet på nye og engasjerende måter, og begge baserte sin kunst på tanker og følelser. Gauguin skal ha sagt at han lukket øynene for å se. Gauguin og Munch vendte blikket innover og fokuserte på de inntrykkene kunsten er i stand til å skape.
Mye kan sies om disse kunstnerne. De er verdenskjente, de er forsket på og skrevet uendelig mye om. Munchmuseet i Oslo har 26.000 eksemplarer eller artefakter i Munchs samling, og ennå finnes det mer. Men disse to kunstnere møtte hverandre sannsynligvis aldri, og det er ikke ofte kunsten deres stilles ut sammen.
Gauguins og Munchs kunstneriske røtter går tilbake til realismen og impresjonismen. Kunstnere på den tiden var opptatt av å fremstille virkeligheten slik øyet så den. Men på hver sin måte ville disse to kunstnerne heller utforme symbolismen. Denne kunsthistoriske stilretningen blander elementer fra den synlige virkeligheten sammen med kunstnerens personlige visjoner og fantasier, og som derfor resulterer i bilder med litt mystiske og tvetydige budskap.
Alle grafikkens kreative muligheter appellerte til Gauguin i 1889 og Munch i 1894. Begge brukte teknikken på mesterlig vis for å få fram det grunnleggende i motivene. Resultatene hos de to ble ganske forskjellige, for mens Gauguin var opptatt av detaljer, tok Munch ofte motivet ned til et absolutt minimum.
Felles for Gauguin og Munch var deres mange kvinnemotiver. Man kan tro de hadde et komplisert forhold til kvinner, og sett med våre dagers øyne hadde både Gauguin og Munch et ganske kontroversielt kvinnesyn. Dette kunne museet ha brukt mer problematiserende i utstillingen.
Munchmuseet gjør godt arbeid for å presentere nye vinklinger av Munchs kunstnerskap, særlig sammen med naturlig kontrasterende kunst. Når Munchs kunst og nesten samtidige Paul Gauguins ikke-kontrasterende kunst settes sammen, bør man kunne problematisere eller vurdere kunsten på en annen måte enn den rent deskriptive. Kan hende er det det som mangler, i en ellers fin utstilling. Museet har laget egne utstillingskropper og vegger inne i de forskjellige rommene, som gir en fin effekt til utstillingen.
Fra utstillingskatalogen:
Med lukkede øyne – Gauguin og Munch viser Munchmuseet et stort antall grafiske arbeider, men også malerier og skulpturer som dokumenterer kunstnernes eksperimentelle tilnærminger på tvers av ulike kunstuttrykk. I tillegg til en komplett presentasjon av Gauguins viktigste grafiske verk, inneholder utstillingen et utvalg av andre sentrale arbeider som tre oljemalerier og andre sjeldne objekter som keramikk, treskjæring, trykkplater og eksemplarer av Gauguins egen satiriske avis Le Sourire (Smilet).
Utstillingen står 17.02.18-22.04.18