En oase for oslofolk

På tur rundt Sognsvann.
Tekst og foto: Siri Wolland.

Sognsvann er en liten oase for oslofolk. Dette er altså en innsjø i Oslomarka, som fram til 1967 var drikkevann. Men i dag kan man bade, sykle og ferdes fritt rundt vannet. Noen søndager er det så fullt av folk her at man rett og slett går i i kø. Det gjør ingenting, for man treffer gjerne noen kjente! Så hyggelig! Det er litt over 3 kilometer rundt Sognsvann, og det er en akkurat passe tur for de fleste.

De treningsgale og andre syklister må bruke en sti litt høyere opp, og det er sikkert de- og vi andre litt glade for.

Her omkring er det noen kulturminner som kan være verd et besøk, blant annet gruver og rester av malm etter utvinning av jern. Her ligger også «svenskemuren» som ble bygget av svenske krigsfanger på 1800-tallet. Ved sørenden ligger Sognsvann gård, anlagt på endemorenen etter siste istid, da havnivået nådde nesten helt opp til det som nå er Sognsvann.

Søndre Skjeggerud var opprinnelig en husmannsplass under Vestre Sogn Gård. I 1865 var det 1 hest, 4 kuer, 2 sauer og noen høner på plassen og det ble dyrket korn. Det sto et lite tømmerhus her og fjøset og låven sto på nordsiden av huset. Plassen ble nedlagt og husene ble revet på grunn av vannrestriksjonene i 1914. Hovedhuset på Søndre Skjeggerud ble senere satt opp igjen på Blindern gård.

Pina var navnet på en plass under Vestre Gaustad gård. Den første bosetningen her var i 1776. I 1865 hadde plassen 1 hest, 2 kuer og 3 sauer, og avlingen var noen skarve tønner med bygg og poteter, eller som det stod: 4/8-dels tønder byg og to tønder poteter..
Plassen Pina var ikke nevnt i 1875. Hva som hadde skjedd vet man vel ikke.

Ellers er det deilig å bare spasere i akkurat passe tempo, med eller uten bikkje eller mann, og la tankene vandre. Heldige oslofolk som har et så fint turområde!

Kilde: Plakater med hilsen fra Lokalhistoriens Venner og Wikipedia.