Nils-Aslak Valkeapää/Áillohaš, kunstneren du kanskje ikke husker du kjenner.

Tekst og foto fra utstillingen, Siri Wolland, kunsthistoriker, journalist og fotograf.

Jeg dro ikke kjensel på navnet da jeg skulle til Henie Onstad kunstsenter for å se utstillingen, så jeg må innrømme at jeg møtte opp med blanke ark. Denne samiske kunstneren har så mange uttrykksformer og talenter, at idet jeg går igjennom utstillingen, kommer hukommelsen tilbake. Selvfølgelig kjenner jeg denne multikunstneren! Han er kjent som skuespiller i filmen Veiviseren fra 1987, han joiket under åpningen av Lillehammer-OL, han er den første samiske forfatteren som mottok Nordisk Råds litteraturpris, og komponisten som mottok Prix Italia. Han er billedkunstner, bokillustratør, fotograf, musiker og lydkunstner, og poet.

Nils-Aslak Valkeapää, Uten tittel. 1987.

Nils-Aslak Valkeapää/Áillohaš (1943-2001) ble født i en reindriftsfamilie, men Nils-Aslak ville ikke drepe dyr og fikk utdannelse på lærerskole i stedet for å drive reindrift. Han ville lære om litteratur, kunst og musikk. Han kjempet for samisk kultur og urfolksrettigheter og etablerte samiske forlag, forbund og festivaler. Han kom ut med et kampskrift, Helsing fra Sameland, først på finsk i 1971 og på norsk i 1979. Og Altasaken var høyaktuell.

Helsing fra Sameland, av Nils-Aslak Valkeapää.

Utstillingen er bygget opp i epoker som gir god oversikt verk, engasjement og utvikling. Fra de første formende årene, fotografier, musikk, internasjonale urfolks-engasjement, og han fyller hele Henie Onstads store lokale. Det er flott! Lydkunsten kan man høre i tilknyttede rom.

Nils-Aslak Valkeapää, Uten tittel. 1995.

Livskunsten kommer godt fram. Bevaring av naturen, mytologien og helleristnings-inspirerte bilder, den store gule sola og landskapets vanvittige farger. Håndverk og reindrift på vidda.