Svart bukk – hvite roser

Tekst og foto fra utstillingen Siri Wolland, kunsthistoriker, journalist og fotograf.

Utstillingen Astrid Mørland, «Svart bukk – hvite roser» ved Haugar kunstmuseum i Tønsberg åpnet 20. februar og varer fram til 9. mai. Nå er museet stengt, men jeg håper virkelig at museet kan åpne etter påske og at utstillingen kan forlenges noe. Det er en utstilling som er verd å se.

Astrid Mørland f. (1950) er utdannet ved Kunstgewerberschule i Basel og Kunstakademiet i Oslo. Hun arbeider med maleri, tegning, installasjoner og performance.

Kunstneren har holdt på lenge og noen av bildene på utstillingen er fra 1970-tallet. Disse bildene har annen koloritt og motivvalg. Surrealistiske som alle verkene er, virker tegningene fra 2018-20 tydeligere og lesbare. En favoritt er likevel «Gren» fra 1973, i all sin enkelhet. Utvikling og endring sees i billedspråket og valg av materialer. Tegninger, malerier og florlette kjoler spiller på lag. Ganske drømmende og surrealistisk fortelles historier om mennesker og dyr, natur og utfordringer som i en dans der kjolen som plagg bærer budskapene. Pikekjolen bærer en tung bør.

I katalogteksten står det: Mørland har i de siste årene arbeidet med klimarelaterte problemstillinger og dreid innholdet i retning det globale tapet av artsmangfold som eksempelvis kommer tydelig til uttrykk i hennes interesse for bienes verden og hybride konstellasjoner mellom utrydningstruede dyr og mennesker. Mørlands billedverden kan påminne om mytologiske landskap, hvor eventyrenes magi inntar scenen som også trekker veksler på selvbiografiske referanser.

Det er til å begynne med en ganske fremmed verden å tre inn i. Men etter hvert blir man fanget opp av fortellingene, fargene, det absurde og den tynne hvite pikekjolen med svarte broderier, som i en film. I en Alice-i-Wonderland-type-sjanger slår det meg. Fascinerende og litt skremmende.

Så bra at Haugar kunstmuseum og kunstneren viser så mange verk, slik at man blir godt kjent med kunstnerskapet. Alle verkene sammen gjorde utstillingen godt, synes jeg.

Les mer om utstillingen her: