Cultura Notes

Løren stasjon: En kunstnerisk tidsreise

Et freskomaleri på Løren stasjon, av Sverre Wyller, Bent E. Myrvold og Leon Roald. Foto: Vibeke Vesterhagen

Med Løren stasjon har Oslo fått et nytt monumentalt freskomaleri.

Tekst og foto: Vibeke Vesterhagen, tekstforfatter med bachelorgrad i kunsthistorie

Maleriet dekker tretti kvadratmeter av en fondvegg nede i T-banetunellen, og fargen oppleves som om den stråler. Det er ingen bindemiddel som forstyrrer fargen i  al frescoteknikken, og den kraftige grønne og blå fargen, der pigmentmetningen ligger tett opptil hverandre og er malt med loddrette jevne strøk, gir en fin, lysende og kjølig effekt.

Et freskomaleri på Løren stasjon av Sverre Wyller, Bent E. Myrvold og Leon Roald. Foto: Vibeke Vesterhagen

Motivet er også lysende; en svært stilisert, forenklet lampe henger over et bord. Et slikt motiv, utført på en offentlig T-banestasjon med en blågrå, stjerneløs himmelhvelving, forteller oss at vi befinner oss i en sekulær og kunnskapsorientert tid. Men tønnehvelvet i stasjonsområdet, den intense blåfargen på veggene, al fresco-teknikken og den lysende fargeeffekten får meg til å tenke på besøket jeg hadde i Scrovegni-kapellet i Padova  for noen år siden.(Se bilder fra kapellet her) 

Teknikk med historikk
Historisk har freskomalerier ofte blitt brukt i private palasser, eller i forbindelse med utsmykning av kirker og kapeller. I Oslo kjenner vi teknikken kanskje best fra blant annet domkirken, rådhuset eller Emanuel Vigeland-mausoleet. Kapellet i Padova ble utført av Giotto di Bondone i starten på 1300-tallet, på oppdrag av Enrico Scrovegni, en lokal bankmann som ønsket et private kapell i tilknytning til palasset sitt. Giotto har blitt kjent som en overgangsfigur til den tidlige italienske renessansen, og freskene hans i dette kapellet er fulle av dramatiske detaljer som utspiller seg under en vakker stjernehimmel.

I al fresco-teknikken maler man med rene fargepigmenter utblandet i vann på vått og rent underlag. Maleriet er utført på våt puss og stiller store krav til presisjon og jevnt arbeid, da det er vanskelig å rette eventuelle feil. Pigmentene blander seg med vannet og blir kjemisk bundet til kalken.

Men al fresco-teknikken har blitt brukt lenge før Giottos tid, og det finnes mange fine eksempler fra antikken. Teknikken er også dokumentert av Plinius den eldre i ”Historia naturalis”, en bok som ikke ble helt ferdigstilt da forfatteren døde i forbindelse med Vesuvs vulkanutbrudd i år 79.

«Den blå stasjonen»
Et godt freskomaleri kan vare i generasjoner med gode materialer og godt håndtverk, og ifølge Sporveien er materialene på Løren valgt med omhu: Den våtleskede kalken er fra Gotland, der kalksteinen er håndplukket og brent i jordovner lik ovnene man har brukt tradisjonelt i tusen år. Sanden som er brukt er hentet fra høyfjellet på Standal på Sunnmøre.

Løren stasjon, som har fått tilnavnet ”Den blå stasjonen”, ble åpnet i april 2016.

Utøvende kunstner på freskomaleriet er Sverre Wyller, freskomaler/billedkunstner Bent Erik Myrvold, billedhugger Leon Roald og snekkermester Otto Stornes på laget.

Andre kilder:
Sporveien/Ruter
Sunnmørsposten
Konsten, H. W. Janson
A history of art, L. Gowling
The art of the renaissance, Peter og Linda Myrray
Store norske leksikon
Wikipedia