Kunstnerforbundet, Galleri for samtidskunst, i Oslo.
Denne teksten er hentet fra Kunstnerforbundet om Hedevig Ankers nye bilder. «Ankers bilder lukker vinduet mot verden og trekker inn i fotografiets kropp, i den fysiske filmen, og viser dets rå innvoller. Anker legger til rette for en «blikkets villhet», som André Breton kanskje ville sagt det, som ser rett inn i fotografiets manipulerende egenskaper, og pirker ustreit med knivbladet i dets privilegerte forbindelse til virkeligheten.»
“Bildene kan sees som utrykk for en mørk og ukontrollerbar visjon som vokser frem i erkjennelsen av hvor umulig det er, fra vårt trygge hjørne av verden, å forestille seg hvordan frykten virkelig ser ut for de som er rammet av den.”
Hva vil Kunstnerforbundet oppnå med en slik tekst?
Det er spennende at man utfordrer fotografiet, teknologien like mye som kunstnerisk innhold. I sine undersøkelser må man også være forberedt på at fotografiet da ikke blir stor kunst, men kanskje at det blir et fragment i en framtidig suksess. Eller kanskje ikke. Et eksperiment er ofte nettopp det, et eksperiment.
Fotograf Hedevig Ankers nye serie med “negativmalerier” er i grunnen bare det. Hun har malt på negativer. Greit nok. Teksten er vond.
Tekst og foto fra utstillingen: Siri Wolland, kunsthistoriker og fotograf.
