Av kunsthistoriker, journalist og fotograf Siri Wolland
Ennå dette første bildet er et av de morsomste.. Jeg er litt lei meg for denne tittelen, fordi jeg er en fan av Høstutstillingen. Prinsippet om fri, anonym innsendelse er flott og håpefullt for de 2704 søkerne, selv om bare 87 kunstnere ble valgt ut. Mange er i år debutanter. Høstutstillingen skal være et lite glimt av norsk samtidskunst og det har ofte vært et visst diskusjonsgrunnlag. Det er alltid noen verk som har et interessant tema, en riktig god idé, en humoristisk tvist, eller noen verk med spesielt godt håndverk. Vurderingen for hva som er god kunst skal alltid kunne drøftes. Men ikke denne gangen. Jeg skulle gjerne ha blitt mer forarget, irritert, opprørt, lattermild, inspirert og kanskje imponert, men jeg denne utstillingen synes jeg var kjedelig. Når man kommer inn i et utstillingsrom vil jeg gjerne ta inn over meg et visst overordnet inntrykk av hva jeg kan forvente. Førsteinntrykket i rommene var ikke utnyttet maksimalt. Kanskje med unntak av plasseringen av verket “Å tegne et rom” av Ingeborg B. Andersskog, som ønsket velkommen oppe. Noen lyspunkter var det.
