Søsterkirkene, Steinhuset og Glasslåven

Av kunsthistoriker Siri Wolland.

På den solrike åsen Granavollen, midt på Hadeland, ruver to steinkirker side om side, et uvanlig syn i norsk kirkehistorie. Søsterkirkene, bestående av Nikolaikirken og Mariakirken, har stått der siden 1100-tallet og er i dag blant landets mest særpregede kirkebygg. De har ikke bare overlevd middelalder, reformasjon og branner, de har også blitt selve hjertet i et levende kulturmiljø, hvor fortid og samtid møtes gjennom kunst, tro og historie. Den eldste kirken, Mariakirken, er viet til jomfru Maria, og den største av de to, Nikolaikirken, er viet til St.Nicolaus, skytsengelen for de veifarende, og i dag er dette sognekirken.

Nikolaikirken ble reist i romansk stil rundt 1150 og ble senere utvidet i gotisk retning. Den fungerte i århundrer som fylkeskirke for Hadeland og er fremdeles i bruk til gudstjenester, konserter og kirkelige handlinger. Søsteren, Mariakirken, er noe mindre og blir brukt mer sporadisk i nyere tid, blant annet som gravkapell. Begge kirkene har vært gjennom restaureringer og branner, men står i dag stødig som symboler på kontinuitet og tro.

Hvorfor kirkene blir kalt søsterkirkene vet man ikke helt, men en forklaring kan være at det lå et Cistercienserkloster her, som ble til “sister” og dermed søster. En annen forklaring er at i følge sagnet ble kirkene reist av to søstre. Den ene var mild og from, den andre sta og hardhjertet, og de skal ha vært så uvenner at de ikke klarte å dele kirke, men bygde hver sin. Det er kanskje bare en fortelling, men Søsterkirkene på Gran bærer utvilsomt preg av både storslått ambisjon og åndelig styrke.

Rett ved kirkeanlegget ligger det som kanskje er Norges eneste gjenværende profane steinbygning fra middelalderen på landsbygda: Steinhuset. Dette toetasjes bygget i stein ble oppført omtrent samtidig med kirkene, trolig som bolig for en høytstående geistlig, kanskje presten Bård, som nevnes i kildene fra 1200-tallet. Med sitt hvelvede kjellerrom, ildsted og store saler har Steinhuset vakt interesse blant arkitekturhistorikere og arkeologer. Det har også likhetstrekk med Håkonshallen i Bergen, og antyder hvor viktig Granavollen var i både kirkelig og politisk sammenheng i middelalderen.

Etter mange år som forfallen ruin ble Steinhuset restaurert på 1960- og 70-tallet, og er i dag et kulturhus med intim stemning. Her arrangeres konserter, utstillinger og foredrag, og huset kan også leies til private selskaper.

Et steinkast unna ligger et annet uttrykk for regionens kulturelle nytenkning: Glasslåven kunstsenter. I en ombygget låve fra 1880-tallet har lokale krefter skapt et moderne kunst- og håndverkssenter som huser profesjonelle kunstnere, verksteder, galleri og butikk. Bygget ble restaurert med bruk av miljøvennlige og historisk tilpassede materialer, og har atelier og konsertsal under samme tak. Det åpnet offisielt i 2016, med Dronning Sonja til stede, og har siden vært en vital arena for samtidskunst og lokal skaperglede.

Søsterkirkene, Steinhuset og Glasslåven danner til sammen et enestående kulturmiljø, hvor pilegrimer og besøkende kan oppleve norsk middelalderhistorie, ny kunst og levende tradisjon på ett og samme sted. Her møtes ruiner og renovering, legender og liv. Det er et sted hvor tiden ikke står stille.

Og så de har veldig god is her på stedet.