Kongemakt, krig og representasjon gjennom 700 år.
Av Siri Wolland, kunsthistoriker og fotograf.
Alle i Oslo har sikkert vært på festningen, enten sammen med skoleklassen sin eller i privat regi. Jeg fant ut at familien min aldri hadde besøkt Akershus slott. Det har vi gjort noe med.
Akershus slott og festning er altså Oslos mest konsentrerte historiebok i mur og stein. Anlagt ved innløpet til byen rundt 1290–1299, ble festningen både kongeborg, administrativt sentrum og symbol for rikets myndighet. I dag fungerer slottet som representasjonssted, museum og minnelandskap, etter århundrer der makt, seremoni og forsvar har holdt til under samme tak.
Den første borgen voktet havnebassenget og handelsveiene. Som kongebolig ble den et politisk tyngdepunkt i senmiddelalderen, og forsøkt beleiret flere ganger uten å falle.
På 1600-tallet fikk Akershus sitt bastionsbelte og en representativ slottskjerne med tårn, porter og større saler, ganske typisk for nordiske fyrsteseter etter europeiske forbilder.
Festningen gikk gradvis fra å være operativt forsvarsanlegg til å bli militært hovedkvarter og nasjonalt monument. Under okkupasjonen 1940–45 ble området et tyngdepunkt. I dag ligger Norges Hjemmefrontmuseum på festningen, og «Retterstedet» ved Skarpenords kruttårn minnes henrettelser under krigen.
Festningen er åpen for allmennheten, med museer, minnesmerker og utsikt over havna. Slottet rommer fremdeles statens selskapslokaler og det kongelige mausoleum er et sjeldent møte mellom fortidens stein og samtidens ritualer.
Håkon V og hovedstaden i øst
De første byggearbeidene knyttes til Håkon V Magnusson (1270-1319), som samtidig flyttet rikets tyngdepunkt fra Bergen til Oslo. At kongen etablerte residens på Akershus, bidro til å gjøre Oslo til hovedstad tidlig på 1300-tallet. Dronning Eufemia (1280-1312) oppholdt seg for det meste i Oslo, også i borgen.
Christian IV og renessanseslottet
Etter bybrannen i 1624 moderniserte og omskapte kong Christian IV (1577-1648) borganlegget med bastioner etter italiensk mønster, nye porter og saler, og et anlegg som like mye var residens og seremonisted som festning. Den «nye byen» ble lagt tett inntil og fikk navnet Christiania.
Mausoleet, et moderne kongelig gravsted
Etter dronning Mauds (1869-1938) død ble det i 1939 besluttet å anlegge et kongelig mausoleum ved slottskirken. Arkitekt Arnstein Arneberg tegnet gravkapellet og det ble innviet i 1949, med sarkofager for kong Haakon VII og dronning Maud, samt kong Olav V og kronprinsesse Märtha. Gitteret er også utformet av Arneberg.
Salene og interiøret
Akershus slott ble omformet flere ganger, men dagens publikumsopplevelse skyldes i stor grad 1900-tallets restaureringer kombinert med bevarte rom fra renessansen.
Slottskirken: Regnes som en av Oslos eldste kirker. Etter bybrannen i 1527 ble deler av første etasje i slottet innredet til kirke og mot slutten av 1500-tallet omfattet den hele etasjen. Kirken er i dag Forsvarets hovedkirke og ligger direkte i etasjen under Christian IVs sal.
Christian IVs sal (Rikssalen): Salen er et langstrakt, representativt rom i sydfløyen, med kassettinndelt himling. Salen brukes ved offisielle regjeringstilstelninger og rommer historiske gjenstander. Riksantikvarens nyere lysprosjekt viser hvordan tekniske inngrep må tilpasses rommets opprinnelige formspråk.
Slottet huser fortsatt statens mottaksrom og bankettsaler som tas i bruk ved særlige anledninger, noe som viderefører funksjonen som nasjonalt seremonisted.
Og ja selvfølgelig er det fangehull og spøkelser her..
Kilder
Forsvarsbygg / Norwegian Defence Estates: historikk og anleggsinformasjon.
Visit Norway / VisitOSLO: besøksinformasjon, funksjoner i dag.
Det kongelige hoff: Mausoleets tilblivelse og interiør.
Store norske leksikon: Akershus slottskirke – historie og utvikling.
Riksantikvaren: dokumentasjon av Christian IVs sal (lysprosjekt).
Lokalhistoriewiki: Retterstedet på Akershus festning.