Av Siri Wolland, kunsthistoriker og fotograf.
Astrid Øyehaug, eier av La Prora, et nydelig herskapshus i Taormina, Sicilia, og jeg har i noen år arrangert fotokurs og workshop nettopp på La Prora. Vi har tenkt at kombinasjonen fantastiske omgivelser og inspirerende fotokunst kan la seg kombinere. Og det gjør det! Vi bor komfortabelt, sjelfullt og jeg vil si lukseriøst på La Prora, et hus med historie, kunst og med Astrid som vert, vidunderlige måltider og sicilianske viner. Jeg er utdannet fotograf og kunsthistoriker og har i 40 år arbeidet med kunst og kommunikasjon. I noen dager får deltagerne oppleve en flik av Sicilia, mens de jobber med spennende og utfordrende fotografiske og kunstneriske oppgaver. Alle deltagerne får tilpasset oppgaven til sine ønsker og ferdigheter, og kurset passer for alle. Noen trenger litt kursing, mens andre trenger en sparringspartner, derfor fotokurs og workshop altså. Vi har i vår gjennomført vårt kurs nummer fire med stor suksess og til glede for alle. Dette var veldig vellykket på alle måter. Hjertelig tusen takk alle deltagere!
Ingen øy i Middelhavet har mer spennende historier enn Sicilia. Her har greske templer stått i to og et halvt tusen år, arabiske hageanlegg blitt til normanniske slott, og jordskjelv skapt nye byer i barokkens overdådige stil. Sicilia er ikke bare et reisemål. Det er en sivilisasjon i seg selv.
Menneskenes eldste hjem
Øya har vært bebodd i minst 20 000 år. Lenge før de store imperiene fant sin form, bodde det mennesker her, langs kyster som badet i lys og varme. De første vi kjenner ved navn, er fønikerne, handelsfolket fra Levanten (områder øst for Middelhavet), som grunnla det som i dag er Palermo, og etablerte handelsposter på øya Mozia og i det som nå heter Marsala.
Så kom grekerne. Fra 750 år før Kristus strømmet de inn og grunnla kolonier over hele det sørlige Italia og Sicilia, et område de kalte Magna Grecia, det store Hellas. Syrakusa, Agrigento, Naxos, Segesta, Selinunte: byene dukket opp langs kysten, de kjempet innbyrdes, de blomstret, og de falt. Det de etterlot seg, kan vi fremdeles se. De doriske templene i Agrigento er blant de best bevarte i hele den greske verden. I Taormina sitter det et antikt teater kilt inn i fjellet med utsikt over Etna og havet, et av de vakreste scenene menneskehender noensinne har formet.
Og så kom romerne. De så øya som noe mellom et kornkammer og et ferieparadis.
Araberne og det søte liv
På 800-tallet rullet de muslimske hærene inn over øya, arabere og berbere som europeerne kalte maurere eller sarasenere. I nesten to hundre år styrte de Sicilia, og de skapte et flerspråklig, flerreligiøst og blomstrende samfunn der muslimer, kristne og jøder levde side om side.
Men araberne etterlot seg noe enda mer varig enn toleranse. De brakte med seg irrigasjonsteknologi som forvandlet det tørre innlandet til fruktbart jordbruksland. De plantet sitroner, appelsiner og pistasjenøtter. Og de innførte sukkerrøret, råvaren som til slutt ga verden cassata og cannoli, de sicilianske søtsakene som fremdeles ingen kan motstå.
Men den viktigste gaven? Kanskje isen. Araberne samlet snø fra Etna og fjelltoppene, pakket den i beholdere, og søtet den med sirupen fra sukkerrøret og fruktsaft. Det er granitaens opphav. Bestill en i Taormina en sommermorgen, gjerne med brioche, og du er i direkte kontakt med middelalderen. Selv de sicilianske stednavnene bærer arabisk arv: Caltanissetta og Caltagirone stammer begge fra det arabiske ordet for borg.
Normannernes gylne tidsalder
I 1068 inntok normannerne Sicilia under Roger d’Hauteville, og i stedet for å utslette det de fant, “absorberte” de det. Under Roger og hans sønn Roger II blomstret en av middelalderens mest enestående kulturer, en mosaikk av arabiske, bysantinske og normanniske elementer som smeltet til noe eget, særegent og unikt.
Kirken La Martorana i Palermo er et levende bevis, der bysantinske mosaikker glitrer over arabiske buer under et normannisk tårn. Slottet Palazzo dei Normanni, med sitt forgyllede Cappella Palatina, er et av de mest forunderlige rommene i Europa, et sted der sivilisasjoner samtaler i stein og gull.
Fra rundt 1200 til 1861 ble Sicilia styrt av en rekke erobrere, spanjoler, franskmenn, de østerrikske habsburgerne, og araberne og jødene ble fordrevet. Inkvisisjonen inntok øya. Det kosmopolitiske, åpne samfunnet lukket seg.
I 1693 rammet et av historiens mest ødeleggende jordskjelv det sørøstlige Sicilia og la titalls byer i grus. Det som ble gjenreist, ble gjenreist i datidens motemessige barokk-stil. Men sicilianerne tok stilen og skrudde opp volumet til det absurde og vidunderlige. Noto, Ragusa, Modica, Caltagirone, disse byene er i dag UNESCO-verdensarv, en hel region av steinblonder og overdådige fasader formet av katastrofe.
Garibaldi, mafiaen og det moderne Sicilia
I 1860 landet Giuseppe Garibaldi i Marsala med sine tusen rødskjorter og satte i gang den prosessen som til slutt samlet Italia. Sicilianerne som hatet bourbonene heiet ham frem. Men den italienske samlingen ble ingen befrielse for folk sør på øya. Makten forble i nord, jordreformer uteble, og fattigdommen bet seg fast. Mellom 1890 og 1920 forlot flere hundre tusen sicilianere øya for Amerika.
I dette tomrommet vokste mafiaen, som en parallell stat med egne lover og allianser. I dag eksisterer den fortsatt, men strukturen har endret seg. Det er et italiensk problem, ikke bare et siciliansk.
Sicilia kjemper fremdeles mot hjerneflukt, byråkrati, korrupsjon og underinvestering. Men likevel, øya tiltrekker seg turister som aldri før. Sicilia har spennende historie, deilig mat og vin, nydelige landskap, og herlig kultur. Det er som om all smerten og all skjønnheten lever side om side, akkurat slik folkeslagene alltid har gjort det her.
Taormina, turistenes evige elskling
Blant alle Sicilias byer er det kanskje Taormina som sterkest har formet verdens bilde av øya. Grunnlagt i 396 f.Kr. under navnet Tauromenium, lå den strategisk til på en terrasse høyt over det Joniske havet, med Etna som dramatisk bakteppe.
Etter middelalderens stagnasjoner ble Taormina oppdaget av de europeiske dannelsesreisende på 1700- og 1800-tallet, de som dro på den store reisen, Grand Tour, gjennom Europas kulturelle arv. Goethe besøkte byen. Keisere og konger la turen innom. D.H. Lawrence bodde her og skrev. Roald Dahl kom. Greta Garbo, Dolce og Gabbana, Madonna, og listen over berømte gjester er nesten komisk lang.
I dag er Taormina om sommeren en av Middelhavets mest besøkte byer. Men det greske teateret er der fremdeles, åpent mot havet og himmelen, og om kvelden, når solen går ned bak Etna, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor sivilisasjonen aldri ville forlate dette stedet.
Kanskje vi sees der, på neste års fotokurs og workshop. Meld deg på og hold av plass allerede nå! (astrid@øyehaug.com)
