Nederlenderen Willem Barentsz oppdaget Svalbard i 1596. Han kalte landet Spitsbergen inspirert av de spisse fjellene. Først da engelskmannen Henry Hudson kom til Svalbard i 1607 ble man oppmerksom på fangstmulighetene. I de neste årene blomstret det opp en livlig fangstvirksomhet, og etter hvalfangerne kom pelsjegerne. Russiske pelsjegere overvintret på Svalbard fra 1715, men fangstvirksomheten deres ebbet ut ca 1850. Norske selfangstskuter og overvintringsekspedisjoner fortsatte fangsten.
De første norske fangstekspedisjonene kom til Svalbard omkring 1790, men fangsten kom først for alvor i gang rundt 50 år senere.
Vi flyr helikopter over Svalbard og bare det er spektakulært. De spisse fjellene, det kalde klima og den barske naturen er fascinerende. For et vanvittig liv de levde her og for et slit.
Da den regulære kulldriften tok til omkring 1905, ble suverenitetsspørsmålet aktuelt. 9. februar 1920 ble suvereniteten over Svalbard tilkjent Norge. Svalbard var nemlig et ingenmannsland fram til Norge fikk suvereniteten i 1920. Alle som ville, kunne okkupere områder, og det ble gjort i stor stil.
Hiorthhamn er en tidligere gruveby som er automatisk fredet. Selve gruva ligger oppe i fjellet, 582 meter over havet. Gruva har blitt kalt Ørneredet, men det offisielle navnet er Hjorthfjellgruva, selv om eierselskapet kalte den Sneheim. I driftsperioden på 1920-tallet ukependlet gruvearbeiderne, så utilgjengelig lå den. Tida det tok å gå opp ble ikke regnet som arbeidstid, og dermed lønnet det seg ikke å gå opp og ned hver dag. I den korte driftsperioden 1939-1940 bodde arbeiderne her i lengere perioder om sommeren.
Fra århundreskiftet og framover dro en mengde mennesker fra flere land til Svalbard på jakt etter kull, marmor, gips, gull, jern og andre mineraler. Hjorthhamn er restene etter ett av de mange forsøkene på å utvinne kull på Svalbard. Den ligger på motsatt side av Longyearbyen og Adventfjorden.
Riksantikvaren vil gjerne øke oppmerksomheten om hvordan klimaendringer virker inn på polare strøk og som også har betydning for bevaringen av kulturminner.
Les mer om polare kulturminner: www.riksantikvaren.no
Tekst og foto: Siri Wolland
-på tur for Riksantikvaren
Kilder:
Smeerenburg Gravneset, av Kristin Prestvold. «Europas første «oljeeventyr». Utgitt av Sysselmannen på Svalbard. Andre utgave. Copyright Norsk Polarinstitutt.
Virgohamna, av Hein B. Bjerck og Leif Johnny Johannessen. «I lufta mot Nordpolen». Utgitt av Sysselmannen på Svalbard. 1999.
Hiorthhamna, av Leif Johnny Johannessen. «Kulldrift under vanskelige forhold». Utgitt av Sysselmannen på Svalbard, i samarbeid med Svalbard reiselivsråd og Svalbard Museum. 1997.
www.snl.no
www.wikipedia.no