Tekst: Siri Wolland, kunsthistoriker og fotograf.

Foto-grafi betyr å skrive med lys. I alle tider har man har kjent til at visse stoffer påvirkes av lys. Aristoteles skrev også om dette fenomenet. Fotografiet bygger på et optisk prinsipp som enkelt forklart er slik at dersom man lar dagslys slippe gjennom et lite hull i en vegg i et ellers mørklagt rom, vises et opp/ned-bilde av motivet foran hullet, på veggen motsatt hullet. Det kalles Camera Obscura (mørkt rom). Kjente kunstnere har brukt denne teknikken til få riktig perspektiv i maleriene sine i århundrer.
Dette «hullet»ble etter hvert erstattet av linser og lysets varige påvirkning på et type papir/underlag ble utviklet i en kjemisk prosess.

Daguerrotypi av prinsesse Charlotta Eugénie Augusta Amalia Albertina Bernadotte (1830-1889) av Sverige og Norge. Hun var datter av kong Oscar 1. og Josefine av Leuchtenberg. Ukjent fotograf, dato trolig 1845. Prinsesse Eugénie Bernadotte av Nordiska museet. CC BY NC 3.0
Daguerrotypi av prinsesse Charlotta Eugénie Augusta Amalia Albertina Bernadotte (1830-1889) av Sverige og Norge. Hun var datter av kong Oscar 1. og Josefine av Leuchtenberg. Ukjent fotograf, dato trolig 1845. Prinsesse Eugénie Bernadotte av Nordiska museet. CC BY NC 3.0

Joseph Nicéphore Niepce (1765-1833) var en fransk amatørfysiker og kjemiker som sammen med Louis Jacques Mandé Daguerre (1789-1851), fransk teatermaler og fysiker, utviklet det første fotografiet eller daguerreotypien. Niepce døde i 1833, men Daguerre fortsatte å eksperimentere alene, og 1839 kunne oppfinnelsen leveres til det franske vitenskapsakademi.

Historisk har fotografiet vært knyttet opp til realisme, som nøytral avbildning eller representasjon av virkeligheten. Daguerreotypien ble for eksempel kalt «Mirror image». Maleren Eugène Delacroix brukte daguerreotypier som skisser til maleriene sine, men Delacroix mente at kameraet bare var en maskin som ikke kunne fange mennesket sjel. Kunst var sjel som kommuniserte med en annen sjel, og det kunne ikke fotografiet fange opp.

Et av verdens mest kjente krigsfotografier er bildet av "Den fallende Soldat". Bildet ble tatt av den ungarske fotografen Robert de Capa (oprinnelig Endre Friedman) i 1936. Han arbeidet som krigsfotograf under den spanske borgerkrigen og fotograferte en soldat i det han blir truffet av en kule og faller om. Fotografiet ble trykket i det franske fotomagasinet VU. http://historienet.no/kultur/historiske-bilder/galleri-robert-capa
Et av verdens mest kjente krigsfotografier er bildet av «Den fallende Soldat». Bildet ble tatt av den ungarske fotografen Robert de Capa i 1936. Han arbeidet som krigsfotograf under den spanske borgerkrigen og fotograferte en soldat i det han blir truffet av en kule og faller om. Fotografiet ble trykket i det franske fotomagasinet VU. Bildet er omdiskutert. http://historienet.no/kultur/historiske-bilder/galleri-robert-capa

Fotografer var med for å dokumentere i krig og mange av disse fotografene gjorde også etnografiske studier. Man var opptatt av å gjøre sammenligninger og utstillinger av rase-fotografier på tidlig 1900-tallet. Fotografiske dokumentariske studier ble ofte gjort av menneskers uttrykk, i for eksempel medisin og vitenskap, av blant annet krigsskadde og sinnssyke. Fotografiet egnet seg godt til slike vitnesbyrd, øyeblikk, som vitenskapelig og medisinsk dokumentasjon.

The Terminal Artist: Alfred Stieglitz (American, Hoboken, New Jersey 1864–1946 New York) Date: 1893, printed 1911 Medium: Photogravure Dimensions: 12.1 x 16.0 cm (4 3/4 x 6 5/16 in.) Classification: Photographs Credit Line: Gift of J. B. Neumann, 1958 Accession Number: 58.577.11 http://www.metmuseum.org/toah/works-of-art/58.577.11/
Foto: Alfred Stieglitz. The Terminal. Accession Number: 58.577.11

Den fotografiske stilen man kaller for Pictorialisme bredte seg på 1880-tallet og hadde sine glansdager fram til ca. 1920. Kunstnerens eget uttrykk var viktig, og de brukte maleriske kriterier for å uttrykke sin fotokunst. Fotografen Alfred Stieglitz skrev i et essay «Pictorial Photography» i 1899 om sin fotografiske filosofi, at denne retningen ble vurdert til å være i skjæringspunktet mellom kunst og vitenskap.

Den franske poeten Charles Baudelaire (1821-1867) som var en aktiv kunstkritiker var skeptisk til fotografiet som kunst og skrev i sin artikkel «Photography» 1859 hentet fra «The Mirror of Art» at denne fotoindustrien, som invaderer kunstens territorier, har blitt en dødelig fiende, og i forvirringen av deres mange funksjoner, hindrer dem begge, (kunsten og fotografiet) i å være komplett. (min oversettelse)
Den britiske fotografen og vitenskapsmannen William Henry Fox Talbot (1800-1877) mente derimot at fotokunst overlegent overgår malerkunst. Bildet er mer enn ord. Talbot utviklet positiv-negativ-prosessen som muliggjorde masseproduksjon og reproduksjon av fotografier eller kalotypier. Fotografen Edward Weston (1886-1958) skriver i sin artikkel “Random Notes on Photography” fra 1922 at det er i portrettkunsten og i figurstudier at fotografiet har sine muligheter. Det er bare en fotograf som kan fange opp det som skjer mellom kameraet og objektet i et gitt tidspunkt. Og som kan bekrefte det majestetiske i øyeblikket.

Foto: Edward Weston. Cabbage Leaf. 1931. Cabbage-Leaf-1931-39V. http://edward-weston.com/
Foto: Edward Weston. Cabbage Leaf. 1931.

Diskusjonen dreier seg om man ser fotografiet i lyset av teknologien, uttrykket og eller innholdet. Kritikeren Beaumont Newhall skrev i 1946 i «Vision Plus the Camera: Henri Cartier-Bresson» at det er relasjonen mellom det visuelle og teknologien som er det mest kritiske aspektet i den fotografiske prosessen.
Fotografisk stil er summen av følelser, visualisering og teknikk i følge Cartier-Bresson.

Vi gjør et kjempehopp i tid, og bare minner om at Nokia var først ute med mobilkamera i 2002. Bildene kunne sendes eller overføres via e-post, blåtann etc. og en ny fotografisk æra kunne starte. Bruk av bilder på sosiale medier, for alle! …og diskusjoner kan fortsette om fotografiet som dokumentasjon og kunst, om kvalitet og profesjon.

Kilder:
Clarke, Graham: The Photograph, 1997. Oxford History of Art.
Marien, Mary Warner: Photography: A Cultural History, 3rd ed. 2010. Prentice Hall.
Newhall, Baumont, “Excerpts”, Kompendium 1, Stieglitz Alfred, Pictorial Photography 1899.
Baudelaire Charles, Photography 1859, Kompendium UIO.
http://www.snl.no