Av Siri Wolland, økoturist og fotograf.
Jeg har sagt i lang tid at når jeg har bursdag med rundt tall, så vil jeg ta med meg familien på fotosafari i Afrika. Vi skal dessuten være økoturister. Som sagt så gjort.
Dyrelivet i Mara Naboisho i vestre del av Kenya, er spennende, rikt og variert. Det var flere gnuer og antiloper på savannen enn det var fluer. Guide og masai Derrick Nabaala forteller at gress-eterne her lever i harmoni med hverandre, og har stort utbytte det. For eksempel har sebraene et godt syn som er til nytte for gnuene som har dårlig syn. Sebraene har god nytte av at gnuene er veldig mange, og dermed kan sebraene gjemme seg i en gnuflokk. Apene sitter høyt og varsler. Overlevelse krever sameksistens. Alt kan skje, og savannen er full av konsekvensene av naturens gang, nådeløst og balansert. Trærne beites og gnages ned av elefantene og giraffene er som fyrtårn, som masaiene kan tolke på lang avstand. Flodhester og krokodiller lever side om side når de er mette, og alle rovdyrene har et godt forråd av byttedyr. Vi kommer tett opp til elefanter, løver og geparder, mens hyener, leoparder og vortesvin er mer sky. Men guiden vet å manøvrere bilen i landskapet trygt og skånsomt for alle parter, både mennesker og dyr. Utrydningstruede neshorn, bøffel, Eland-antiloper og Thompson-gaseller lever godt her, selv om farer lurer i buskene.
Viltreservatet
Reservatet i Mara Naboisho eies av mange masaifamilier. De ser at jordbruk og ville dyr ikke går godt sammen, og de vil beholde villmarken og savannen mest mulig intakt. Masaiene kan verne om naturområdet, beholde sin kultur og tradisjon i pakt med naturen på savannen, samtidig som de leier ut området til økoturisme. 4-5 turoperatører betaler for å kunne drive leir og safari her i området. Da kan man også regulere tålegrensen for bærekraftig turisme, og få en etterlengtet inntekt. Masaiene er tradisjonelt et nomadisk folk som driver med kveg. Masaiguide Derrick forklarer at kvegflokkene må også reguleres, for ikke å bli for store. Masaitradisjonen tilsier at jo flere kuer jo mer velstående er man. Det må man gå bort fra og holdninger må endres. Masaiene må tenke kvalitet og ikke bare kvantitet. Avl, kjøp og salg av kveget er høyst sesongbetonet, og væravhengig. Har tørken vært tøff, er kvegflokkene preget av det, og kvaliteten og inntektene blir mindre. Turistinntektene gjør at årets inntekter blir jevnere, og at masaiene kan sende barna på skole hele året og gjøre tiltak som bedrer tilstanden for kvegflokkene i utfordrende tider.
Masai
Etter noen hundre år med vandringer sørover fra sørlige Egypt tror man, havnet masaiene her, i områdene mellom Kenya og Tanzania. Mange bor i Riftdalen, fra Masai Mara til savannen i Serengeti-området. De vandrer mindre nå. Tradisjonelt holder masaiene en variant av zebukveg, Dyreflokkene gir masaiene det aller meste av det de trenger til livets opphold. Den tradisjonelle maten er melk ofte blandet med blod som tappes fra kuene. Denne skikken innebærer at folk kan leve av kyrnes produkter uten at det blir nødvendig å slakte dyrene. Men Masaiene spiser også kjøtt. Selv om kveg fortsatt er hovedinntektskilden i familien, er ekstrainntektene fra turisme helt nødvendig.
Arbeidsoppgavene i Masaikulturen er tradisjonelt strengt kjønnsdelt. Men alle kulturer endrer seg over tid, og tilpasser seg et moderne samfunn på godt og ondt. Bedre utdannelse opplyser mennesker, og siden mange masaier er mer stedfaste nå, vil også kvinner utdanne seg og tjene egne penger.
Basecamp har en avtale med masaiene lokalt om drive en Fairtrade håndverksbutikk i området, der kvinner lager smykker, belter, vesker etc for salg. 75% av inntektene går til kvinnene, og 25% av inntektene går til administrasjon og materialer. Ca 100 kvinner jobber deltid her. De er delt inn i 5 grupper som kommer inn en dag i uken hver. På den måten tar de sitt ansvar hjemme, og likevel tjener egne penger. Alle produktene de lager er markert med deres navn, som en signatur, og inngår i en lokal mikrofinansenhet.
Det er alt dette man vil oppleve og lære om som turist, men man vil ikke forstyrre eller ødelegge.
Økotiltak
Alt i leiren er tilrettelagt for gjenbruk. Energien kommer fra solcellepanel. Den blir brukt til oppvarming av varmt vann, lys og elektrisitet. Toilettene er av type ecoflush og avfallet utnyttes til gjødsel. Plast blir sortert og levert til gjenbruk.
I hovedleiren planter man trær. Alt vann, også etter at vannet er brukt, renses og brukes videre til vanning av trær. Her får man utdelt naturvennlige hygieniske produkter. All vegetasjon i Masai Mara-reservatet der Basecamp Explorer har sin hovedleir, ble på 60-tallet brent ned av engelskmennene for å hindre tse-tse fluens sykdomsspredning. De nye trærne som er plantet ut nå hindrer ørkendannelsen og fuglelivet har tatt seg kraftig opp. Økoturismen gir arbeidsplasser til mange mennesker, særlig lokale masaier.
Økoturisme
Økoturisme innebærer at turisten skal påvirke det naturlige og kulturelle miljøet de besøker minst mulig negativt. Hver femte turist er per definisjon en økoturist i verden i dag, og årlig økning i denne formen for turisme er på mellom ti og 30 prosent. Økoturisme er hurtigvoksende også her til lands.
Masaiene i Masai Mara som selv eier selv sine landområder, har alle forutsetninger for og interesse av å bevare sitt levebrød og dermed fremtid, gjennom å finne balansen mellom villmarksliv og økoturisme. En balansert forvaltning av naturressursene er et mål.
Dette er guide Derrick Tubula Nabaala
Derrick er masai og er ca 32 år gammel. Han er gift og har to barn. Derrick har utdannelse og har vært guide i 9 år.
Om Basecamp Explorer
Norske Svein Wilhelmsen startet et øko-turist-prosjektet i 1998, sammen med sine venner masaiene. Bedriften har utviklet seg til å bli mye mer enn en turoperatør. Les mer om denne driftige mannen og hans livsoppgave.