Georg Baselitz (f. 1938) er en spennende tysk samtidskunstner, som kanskje ikke er så almen kjent i Norge.
Tekst og foto fra utstillingen: Siri Wolland, kunsthistoriker og fotograf.
Baselitz arbeider i et ekspressivt formspråk. Bildene har ofte tykke malings- og penselstrøk og figurene er karikerte. Han maler gjerne store portretter og landskap, og kjennemerket er at han snur opp ned på motivet. Kan hende består motivet av andre overraskende elementer, dersom man snur litt på hodet..
Georg Baselitz var opptatt av kunst og nasjonal identitet, særlig i kjølevannet av 2.verdenskrig. Han vokste opp Øst Berlin og det sosialrealistiske maleruttrykket som han da var interesserte i, var forbudt og han flyttet til Vest Berlin. På 1960-tallet konsentrerte Baselitz seg om noen spesielle arketyper. Særlig opptatt var han av opprørere, helter og hyrder. Så kom interessen for det anamorfose som betyr et forvridd eller et fortegnet perspektiv. Det kan vi se i de forvrengte (eller monsterlignende) ansiktene i hans figurer.
Den tyske ekspresjonismen, som Nazistene hadde fordømt, ble fikk et nytt kunstnerisk oppsving og inspirerte Baselitz` kunst. Hans neo-ekspresjonistiske uttrykk fikk innflytelse utover Tysklands landegrenser, og han ble en internasjonalt høyt anerkjent kunstner på 70-80-tallet.
Baselitz er allsidig og han arbeider i tillegg med skulptur, tegning og grafikk.
Denne soloutstillingen av Georg Baselitz på Galleri Würth var interessant og særlig likte jeg de store monokrome linoleumstrykkene, eller også kalt linoleumssnitt. Utstillingen kan anbefales.
Galleri Würth ligger på Gjelleråsen.
Galleri Würth