-En utstilling på Nasjonalgalleriet i Oslo med verk fra Hubert Loosers samling.
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design har travle tider. Nedpakking og flytting av all kunsten til nytt museum må være en stor og innfløkt jobb. Museet har sikkert funnet mye interessant i kjeller og loft og ikke minst i magasiner flere steder, som kommer fram når man har storopprydding. Ganske spennende.
Tekst og foto fra utstillingen: Siri Wolland, kunsthistoriker og fotograf.
I denne hektiske tiden, skal jo Nasjonalgalleriet holdes åpent. Nå vises amerikansk kunst fra noen av 1900-tallets mest betydningsfulle kunstnere. Dette er verk fra den sveitsiske forretningsmannen Hubert Loosers samling.
Ordet gest kan bety flere ting, men her menes en armbevegelse i en malebevegelse. På 1940-tallet malte Jackson Pollock med stakkato bevegelser, og han sprutet og kastet malingen utover lerreter på gulvet. Dette nye «dryppemaleriet» ble opphavet til uttrykket «det gestiske maleri». Selve malerprosessen ble vektlagt.
Utstillingen undersøker om forskjellige typer «gester» har bidratt til å forme forskjellige idèbasterte retninger innen kunsten.
Kuratorisk er utstillingen lagt opp veldig pedagogisk, inndelt i 4 deler.
Surrealistiske gester.
Poeten og teoretikeren André Breton i Paris skrev i 1924 Det første surrealistiske manifest i 1924. Påvirket av marxismen og psykoanalysen ville Breton utvikle en revolusjonær kunst, som ikke skulle være objekter for estetisk opplevelse, men fungere som et verktøy for frigjøring av mennesket.
En surrealistisk gest kunne være å la tankene fare og la hånden bevege seg ukontrollert over papiret. Den frie linje. En av de norske surrealistene som eksperimenterte med automatiske gester var Anna-Eva Bergmann.
Ekspressive gester.
Der surrealistene så gesten (automatismen) som veien til det ubevisste, betraktet de abstrakte ekspresjonistene kunsten som det stedet der man kunne uttrykke sine følelser og temperament. Willem de Kooning skal ha sagt at: “I paint this way because I can keep putting more and more things into it – drama, anger, pain, love».
(sitat fra utstillingsteksten.)
Språklige gester.
Amerikanske Cy Twombly er nå en sentral skikkelse. Kruseduller, bokstaver, grafer og tegninger visker ut skillet mellom tekst og bilde. Dette nye gestiske maleriet skulle kunne gjøre betrakteren til en medforfatter av verket. Synes noen det minner om Roland Barthes tanker, er svaret ja, og retningen er absolutt inspirert av “forfatterens død”.
Minimale gester.
På 1960-tallet ble disse gestiske kunst-retningene utfordret av minimalismen. Særlig ville kunstneren Ellsworth Kelly komme seg bort fra maleriets tradisjonelle formater og malte monokrome bilder med irregulære former og flere lerreter.
Dette var en fin utstilling. Når bildene settes sammen slik ser man de forskjellige utviklingstrekkene og man kan sette pris på det særegne ved hver av dem. Det kan jo ellers være ganske krevende kunstretninger for mange.
Jeg forstår virkelig kunstsamleren Hubert Loosers fascinasjon for alle disse rastløse gester. Utstillingen står til 2018.
