Tekst og foto: Siri Wolland, kunsthistoriker og fotograf.
Det er hektisk byggevirksomhet i Oslo sentrum for tida, og det er ikke lett å få øye på ruinene i middelalderbyen.- Men vi skal på omvisning, sa jeg til familien, og nesten alle ble med. Vi møter flinke guiden Maren på Ladegåden kl 13.00, og så begynner vi.
I gamlebyen lå Oslo, hovedstaden vår i 600 år. Strandlinja var 2-3 meter høyere enn i dag. Elvene Alna som i dag ligger i rør, og Akerselva ser vi på bildet slik det også var for over 1000 år siden. Her er Ladegården fra 1700-tallet som er bygget oppå Bisp Nikolás Árnason sin Bispegård fra 1200-tallet. Her er ruinen etter St. Hallvardskatedralen, biskopens egen kirke i minneparken. Vi ser Olavsklosteret og nede ved vannkanten ligger restene etter Mariakirken. Like ovenfor ligger Kongsgård-ruinen. Selv om Jernbaneverkstedet er en vakker bygning fra 1800-tallet og fredet av Riksantikvaren, er den bygget på restene av kongens borg fra 1200-tallet. Det var jo litt synd.
Oslo lå innerst i viken. Byen var for det meste bygget i tre som var tjæret. Det var de rike som kunne bygge i stein. Byen var bygget opp av små bondegårder tett i tett , med streter (gater)og allmenninger, også i tre, mellom husene eller gårdene. Her holdt man dyr naturligvis. De fleste var bønder og håndverkere slik at gårder, verksteder, smier, og salgsboder lå side om side i et yrende liv. Vi har god oversikt over hva vanlige folk gjorde, spiste og hvilke sykdommer de hadde gjennom funn av fortsatt stinkende latriner blant annet. De spiste mye mel-mat, som grøt, og tørket og røkt kjøtt og fisk. Østers var ikke uvanlig. Rent vann var vanskelig, så hoveddrikke var øl. Vin ble importert og var mest vanlig i finere lag. På 1300-tallet bodde mer enn 3000 mennesker her. Og byen brant ned ca hvert 30. år. Selv om åpen ild var forbudt om kvelden og det var vektere som gikk omkring og sjekket at ildsteder var slukket, var disse tette trehusene uten piper og pipeløp veldig brannfarlige. Og det brant ofte. Den siste brannen var i 1624. Da sa kongen Christian IV at byen måtte flyttes til området bak Akershus Festning, og byen ble til Christiania.
De arkeologiske utgravingen i Barcode-området har avdekket mange nye og spennende funn, som vi bare kan glede oss til å lære mer om. Nå skal Follobanen frem og store utgravinger pågår for at jernbanen skal kunne legges i kulvert. Parken skal legges oppå. Gå inn på NIKUs blogg og les om de arkeologiske funnene så lenge. Veldig moro.
Oslos første domkirke ble bygget på begynnelsen av 1100-tallet og var viet til St. Hallvard, Oslos skytshelgen. Først var kirken en romansk basilika, før den ble utvidet i gotisk stil på 1200-tallet. Her ligger Magdalena Fransdatter begravet, fordi hun døde i barsel i 1583 etter å ha fått sitt 9.barn. Hun var superintendentens eller biskop Jens Nilssøns kone.
Olavsklosteret i Oslo er det best bevarte byklosteret vi har. Midt i byen holdt dominikanermunkene hus. Kong Håkon 5 Magnusson gav dem klosteret og Olavskirken som sto her, i 1239 og klosteret ble oppløst ved reformasjonen i 1537. Da ble klosterliv forbudt. Dominikanerne var en utadvendt munkeorden, som leste, skrev og forkynte, men alle måtte avlegge fattigdomsløftet. De levde av gaver og almisser.
Olavsklosterets bibliotek og skrivestue inne.
Det man tror er biblioteket har en frise med fugler på. Sannsynligvis en profan pyntebord fra ca 1500-tallet. Taket er et tønnehvelv, og inne i Kapitel-salen (møterommet) er det et flott krysshvelv. Rommene må ha vært veldig kalde, og det var ingen fyremuligheter. Kjøkkenet var sannsynligvis det eneste varme rommet i klosteret. Munkene tok gjerne med seg en oppvarmet klebersten fra kjøkkenet som skulle gi litt varme i kalde rom. Uten at det kunne hjelpe veldig. I klosteret bodde ca 12 munker og en abbed eller prior.
Mariakirken må ha vært et fantastisk skue, der den ruvet ved vannet, idet man seilte inn mot Oslo i middelalderen! Først var det nok en mindre stavkirke som sto her, før kongen bygget den om i tegelstein og utvidet kirken i gotiske stil. Inngang i vest naturligvis. Kirken hadde et korsformet kor.
Kong Håkon 5 Magnusson døde 1319 og ble begravet i Mariakirken. Det er litt rart at Dronning Eufemia ikke har fått en minnestein også, når begge ble begravet sammen. Graven deres ble funnet i 1960. Kongen og dronningen fikk en datter, og Ingebjørg ble trolovet med svenske hertug Erik Magnusson da hun var ett år gammel. De ble gift da Ingebjørg var 11 år og Erik var 31 år. Deres sønn Magnus den 7. Eriksson, ble konge av Norge/Sverige og ble da ett av flere norsk/svenske unioner.
Dette er kortversjonen av en lang og spennende historie om Norges konger og dronninger, kriger, makt og utvikling. Historien om tilblivelsen og framveksten av Norge og hovedstaden Oslo er skikkelig spennende også for mine medbrakte ungdommer. Dette var ganske nytt for dem.
Det er mange bøker om tema selvfølgelig, og er man i nærheten, bli med på en omvisning!
Den moderne historien om Bjørvika, Sørenga, og middelalder-oslo er også interessant. Oslo vokste. Jernbaneverkstedet ble bygget i gamlebyen, Smaalendsbanen ble lagt hit, og her lå hovedveien E18 ut av Oslo i mange år. Middelalderbyen var forsvunnet og glemt. Oslos middelalderhistorie og ruiner ble gjenoppdaget heldigvis, men det er ikke så lenge siden faktisk.