Astrup Fearnley Museet,
Utstilling av Cindy Sherman – Verk fra Astrup Fearnley Samlingen.
19.01.18-23.02.18
Tekst og foto fra utstillingen: Siri Wolland, kunsthistoriker og fotograf.
De fleste foto og kunstinteresserte kjenner Cindy Shermans (f. 1954) fotografier. Hun er en kjent amerikansk konseptkunstner som problematiserte det konvensjonelle synet på fotografiets uttrykksform og utfordret særlig billedsynet på kvinner i film og fotografi tidlig på 1980-tallet Appropriasjon i kunsten betyr å låne, og Sherman lånte kjente film og foto-oppfatninger og scener, og iscenesatte nye fotografier gjerne med seg selv som motiv, der hun viste kvinners plass i samfunnet.
Hun har laget flere kjente serier der feminisme, sex og det katastrofale er temaer. Cindy Sherman var opptatt av portretter og i serien History Portraits/Old Masters ligner fotografiene de gamle mesternes malerier. Ironien og det absurde kommer tydelig frem. Mote og reklamefotografier forteller fordreide og urealistiske kvinnehistorier som Sherman interesserte seg for og brukte i sin kunst.
Astrup Fearnleys samling av Cindy Shermans arbeider er ganske stor, og tilsynelatende ganske ensartet. Jeg har stor sans for Shermans arbeid og hun var oppsiktsvekkende og fotografiene hadde en nesten sjokkerende effekt, tidlig i karrieren.
Men dette var en ganske kjedelig utstilling rett og slett. Enten fordi fotografen ikke har produsert hardtslående nye ting, eller fordi samlingen ikke har de nyeste arbeidene.
Det skal mye til å holde kruttinnholdet oppe i fotografiene etter så mange år, men jeg skulle tro at kampsakene ikke er annerledes eller færre i dag. Fotografiene har liksom ikke tålt tidens tann synes jeg. Det var synd.
