The Machine Is Calling: Soft City and Unseen Works.
Kunsthall Oslo 2.juni – 19. august 2018.
Tekst og foto fra utstillingen: Siri Wolland, kunsthistoriker og fotograf.
Kunstneren Terje «Pushwagner» Brofos var en markant avantgardist. På Kunsthall i Oslo utstilles nå helt nye silketrykk og alle de 154 originale tegningene til Soft City som har vært utstilt i London og Berlin, men ikke i Oslo. Pushwagner døde 24. april i år. Han ble 78 år gammel.
Jeg vet ikke om man kan kalle ham folkekjær, men ganske så populær var han likevel, Hariton Pushwagner. Da kisten hans for få uker siden ble båret ut av Kunstnernes Hus, var det i en spektakulær og ganske uvanlig kunstnerbisettelse i et hav av mennesker. Den lenge planlagte utstillingen The Machine Is Calling: Soft City and Unseen Works på Kunsthall Oslo ble nå kanskje en slags minneutstilling.
Pushwagner skal ha gledet seg veldig til denne utstillingen, og han jobbet med den i to og et halvt år, helt til han døde. Mange av bildene er store. De måler 220 x 150 cm og ruver godt i Kunsthallen.
Soft City (1969-75) bygger på Pushwagners samarbeid med forfatteren Axel Jensen, og ingen hadde den gang sett noe lignende. Ved å sette Dostojevskij, Kafka, Joyce, Warhol, Gysin, Piero della Francesca, dadaisme og antipsykiatri inn i et tegneserieformat foregrep Pushwagner tegneserieromanens fremvekst et tiår senere, skriver Kunsthall i sin utstillingstekst.
Tegneserier til side. Kunsten til Pushwagner minner om noen forfattere fra forrige århundres skrekkscenario om framtiden. Et slags framtidspek i moderne tid.
Små figurer som marsjerer i takt i forskjellige formasjoner inne hoder kan jo også si noe et indre liv, selvfølgelig. De store bildene endrer karakter jo nærere man ser på bildet. Det er alltid besnærende. Uansett er dette er en fascinerende utstilling. At mannen var en sann kunstner og avantgardist er det ikke tvil om, men jammen var det bra at han hadde gode hjelpere.
