Fotofestivalen i Arles feirer 50 års jubileum i år. Gratulerer!
Tekst og foto fra utstillingene i Arles; Siri Wolland, kunsthistoriker og fotograf.
Fotofestivalen i Arles er en opplevelse!
I 50 år har Les Rencontres de la Photographie samlet fotografer, fotografiske serier og verk fra hele verden i den lille ur-gamle byen Arles i sørlige Frankrike. Alle byens egnede lokaler som klostre, kirker, kjellere, nedlagte sykehus, industri, butikk- og kafélokaler huser disse 40-50 utstillingene og aktivitetene som festivalen omfatter i perioden juli til september. Dette er et himmelrik for fotoentusiaster!
Jeg synes at temaene var særlig spennende i år.
My body is my weapon
On the edge
Living
Rereading
The other photography
Building the image
Platforms of the visible
Emergences
Happy Birthday, Arles 50år
Guests
Men bildeseriene var overraskende dystre. Verden i dag har mange utfordringer og fotografer som vil være aktuelle påtar seg rollen som formidler av det vonde og vanskelige. Samlet sett blir det veldig grått, ødelagt, forfallent, farlig, og skittent. Ikke særlig lystige utsikter for verden.
Noen serier har spennende temaer, som for eksempel; Walls of Power, man-made barriers throughout Europe. Serien skildrer mennesker som lever i nærheten av disse murene, mennesker som lever med konsekvensene av å ikke kunne passere murene, og mennesker som jobber der. Bildene er ikke «fine», men sterke.
Tilbakeblikk på 80-tallets fotopraksis er selsomt. Herrejemini for et sirkus. Dette var min tidsperiode, da jeg startet min fotokarriere og utdannelse.
80-tallets harde blitzlys og doku-brutale vinkling vises gjennom tsjekiske Libuse Jarcovjakovas fotoserie fra sitt liv.
Jeg besøkte 12 utstillinger i Arles og den jeg likte aller best var Helen Levitt (1913-2009), Observing New York`s street.
Levitt fotograferer folkelivet i East Harlem og Lower East Side på 1930-tallet. Her bodde fattige, arbeidssøkende innflytterne og de absolutt underpriviligerte. Hun ville vise livet deres og de mellommenneskelige relasjonene, og ikke dokumentere urettferdigheter av politiske grunner- slik som den tradisjonelle fotojournalistikken gjorde på den tiden. Bildene til Helen Levitt hadde ofte en komisk vinkling og uttrykk. Poetiske eller lyriske snapshots ble bildene kalt, inspirert av Henri Cartier-Bresson, og på 50-tallet kom fargebildene.
Dette er en fantastisk fotosamling av en fotograf med øye for det humoristiske i street-art-sjangeren.