Tekst og foto fra utstillingen, Siri Wolland, kunsthistoriker og fotograf.
Det var fullt i foyéen i Henie Onstad kunstsenter da NJP, Norwegian Journal of Photography åpnet utstillingen sin, Norsk dokumentarfotografi. Så fullt og så dårlig luft at besvimelsen var nær..
Siden oppstarten i 2011 har NJP samlet sammen utvalgte og aktuelle fotografer som i to år jobber med et prosjekt som avsluttes med en utstilling og en bok. Dette er den 4. runden. 35 fotografer stiller nå ut sine verk og Susanne Østby Sæther er kurator for utstillingen.
Dette er en slags fotografisk tidsånd. Veldig interessant. Dokumentar som sjanger indikerer objektivitet og beskrivelser, i motsetning til det subjektive og egenopplevde. Tradisjonelt ville man tro at dokumentar som sjanger skulle være separert fra kunstfotografi, men nå ser vi sjangeroverskridende fotografier. Form og sjanger blandes mer, og det er spennende kombinasjoner vi får se.
Formspråket og det fotografiske uttrykket er ofte det usagte, det ikke eksplisitte, det du som betrakter skal kunne tolke og oppfatte selv. Komposisjon, motiv, skarphet og belysning bryter med det tradisjonelt fotografiske, og ligger mer i et snap-shot, tilfeldig-type-perspektiv. Selv om fotografiene ofte er iscenesatte selvfølgelig. Fotografiene er ofte subjektive til det nesten private.
På fotofestivalen i Arles i Frankrike i sommer så jeg det samme, men også at tidsånden i tillegg er ganske dyster og pessimistisk. Problemorientert forfall sees ofte. Risikoen er at uttrykket kan bli humørløst. Nok om Arles.
Denne utstillingen er delt inn i flere deler, og det er virkelig morsomt å se de forskjellige uttrykkene og de prosessene fotografene gjennomgår. Dette er en spennende utstilling fordi det utfordrer mitt bildesyn. Jeg må konsentrere meg for å forstå og like fotografiene. Det gjør jeg, men bare delvis. Jeg får også lyst til å protestere!
Her ser du noen av mine favoritter.
Utstillingen står til 12.januar 2020.
