Tekst og foto fra utstillingen: Siri Wolland, kunsthistoriker og fotograf.
Det er interessant å vite hvordan de forskjellige kunstretninger oppsto synes jeg. Dadaismen var for eksempel en antikunst bevegelse som utviklet seg for drøyt 100 år siden. En type «hva som helst» eller «what ever»uttrykk, og den skulle være en frigjørende tenkemåte som protesterte mot samtidens kunst og vestlige tankesett. Dadaistene manglet i starten et program, men bevegelsen bidro til å sprenge alle estetiske konvensjoner fordi kunstnerne brukte forskjellige materialer og satte dem sammen på ny måte, helt ute av sin sammenheng. Kunstnerne laget provoserende manifestasjoner av dans, musikk, teater, film, og opplesning, alt for å sjokkere publikum og få politiets oppmerksomhet. Kunsten skulle være amoralsk, irrasjonell og helst lovløs, og bevegelsen ble inspirert av det ubevisste.
Dada oppsto under første verdenskrig i Sveits fordi flyktninger, kunstnere og anarkister fra forskjellige land søkte tilflukt der. Den rumenske dikteren Tristan Tzara var en sentral dadaist i Zürich. Men også i New York City omtrent på samme tid, fikk man en lignende bevegelse. Den franske maleren Marcel Duchamp, med sine readymades hadde fått stor oppmerksomhet i 1915.
Duchamp ble en sentral person i Stieglitz -gruppen sammen med Man Ray, Francis Picabia, Marius de Zayas, Walter Conrad Arensberg, og i tidsskriftet 291 ble grunnlaget lagt for en kontrakunstnerisk bevegelse, parallelt med dadaismen i Zürich.
-I galleriet i Zürich ble det i 1917 utstilt arbeider av Hans Arp, Giorgio de Chirico, Max Ernst, Marcel Janco, Paul Klee, Enrico Prampolini, Pablo Picasso med flere. Samme år ble tidsskriftet Dada startet, men først det tredje nummeret, fra 1918, inneholder et dadaismens manifest forfattet av Tzara: «Vi har fått nok av de kubistiske og futuristiske skoler: laboratorier for formalistiske ideer. Vi har et stort destruktivt, negativt arbeid å utføre: feie ut, gjøre rent.» (sitat fra http://www.snl.no)
Dadaisme spredte seg videre til Tyskland og Frankrike, før den gikk i oppløsning i 1922. Bevegelsen tar plass etter kubismens og danner naturlig grunnlaget for surrealismen.
I denne utstillingen på Henie Onstad Kunstsenter vises arbeider innen collage, skulptur, maleri, tegning, foto, film, lyd, marionetter og tidsskrifter, og det er et samarbeid mellom Henie Onstad Kunstsenter og Sparebankstiftelsen DnB.
Jeg liker protestbevegelser fordi mye spennende skjer når man går utenfor det aksepterte. Når kunsten er akseptert kan den ofte bli lat etter min mening. Så dette er en morsom utstilling, og den står til 26. januar 2020. Kan anbefales.
