Av Siri Wolland, kunsthistoriker, blogger, journalist og fotograf.
For FEELGOOD bokasin 2-2021.

Å være helt naken for et voksent menneske kan være befriende, men det kan også være veldig vanskelig. Nakenhet i sin grunnform er helt naturlig fordi vi alle kommer til verden slik. Men så kommer faktorer som påvirker oss og vårt forhold til kroppen og nakenheten, som kultur, religion, klima, økonomi, personlige erfaringer, bosted etc. Denne lille betraktningen av nakenhet i kunsten viser deg endringer over tid, symbolverdier og hvordan diskusjoner også i dag er påvirket av historien. I kunsten har den nakne menneskeformen hatt stor symbolverdi i tusenvis av år. Helt siden forhistorisk tid har naken kvinneform vært et symbol på fruktbarhet for eksempel.


Denne kalksteinsfiguren er fra ca år 26.000 f.Kr og kalles Venus of Willendorf og slike venusfigurer er funnet flere steder i Europa, men også så langt nord som i Sibir. De er skåret ut i mykere steinsorter, uten armer og bena er ofte korte. Det er de runde midtpartiene som er i fokus og hodet er ofte uten ansikt.

Man vet ikke sikkert hva figurene er brukt til, men det kan ha vært i ritualer eller om de har hatt symbolsk verdi. De kan også hatt religiøsverdi og bruk. Eller tenk om de bare var noens selvportrett eller lykkeamulett?

Ellers har man funnet nakne kropper i relieffer på gravplasser og på keramikk. 

Dancers and Flutists, Thebes ca 1400 f.kr.

I vestens helt tidlige kunsthistorie er det det mannlige nakne kropper som er idealet, særlig i gresk klassisk kunst fra ca 750 -300 år f.Kr. Utviklingen av kunstnerisk uttrykk var spesielt stor i Hellas, og det er skulpturer og på keramikk at vi finner disse realistiske menneske- og mannekropper. Dersom det var malerier eller utsmykninger på vegger og andre materialer, er det gjort færre funn av det. 

Den tidlige greske kunsten må man nesten sette av mer tid til å studere og glede seg over. Mange har sikkert vært i Hellas og sett storslagen arkitektur, templer og relieffer og skulpturer fra gresk storhetstid. Bilder eller kunsten av det ideelle mennesket med kraft, kropp, moral og politikk henger sammen med utviklingen av stat og samfunnet for øvrig i gamle Helles. Her ligger utgangspunktet for vår vestlige verdens sivilisasjon, og kunstneriske vugge. Det en fantastisk spennende tid og verdt et nærstudium.

Nakenhet skulle skille den siviliserte greker fra barbarer. Fra oldtidens første realistiske nakne menneskeform og anatomi, av mannekroppen, som var staut og rank med ett ben foran det andre. Til den klassiske greske skulpturen med kontrapost, naturlig tyngde- og balansefordeling i kroppens mange positurer. Kontrapost var innovasjon og revolusjonerende for skulptørene og kunsten.

Skulpturer av de greske gudinnene hadde ofte draperier rundt seg. Den første frittstående skulptur og i naturlig størrelse av en naken kvinne er Aphrodite of Knidos fra ca 340 f.kr, av Praxiteles. I senere Hellensk tid ble nakenheten mer naturlig. Nakenheten og idealet var knyttet til guder, idrettsutøvere, helter, og krigere. Disse nakne ideelle menneskene var symboler på god helse, ungdommelighet og styrke, geometrisk perfeksjon og balanse.

Kunsthistorikeren Lord Kenneth Clark skrev boken The Nude: a Study in Ideal Form i 1956, der han drøftet forskjellen mellom «naked» og «nude». Clark mente at «naked» er å bli fratatt klærne og det er forbundet med skam og forlegenhet, mens «nude» i kunsten ikke er knyttet til slike følelser. «Nude» er knyttet til idealet. Dette skillet mellom sosiokulturell- og kunstnerisk forståelse av nakenhet, er noe man diskuterer fortsatt. Kenneth Clark betraktet idealisering som kjennetegn på «sanne» nakenbilder, i motsetning til mer beskrivende og ikke-kunstfaglige bilder som han bare betraktet som «naked». Forførende og tiltalende som nakenbilder i kunsten kan være, er de ment å røre tankene så vel som lidenskapene, mente Clark. Hans vektlegging av idealet tar opp vesentlige spørsmål.

Jeg må også legge til at dette er vestlig kunsthistorie. For eksempel i indisk og japansk kunst har man annen forståelse og tradisjon av nakenhet og erotikk. Nakenhet i vestlig kultur kan i hovedsak inndeles i kunst, pornografi og informasjon, og betrakterens egen opplevelse eller forståelse av nakenhet kan lett plassere bildet i kategoriene.

Dette bildet av John Vanderlyn, Ariadne asleep on the island of Naxos, 1808-12, ble vurdert som for seksuelt og ble ikke stilt ut i Pennsylvania Academy of the Fine Arts

Amerikansk kultur har ofte en mer puritansk tolkning av nakenhet i kunsten enn den europeiske. Konsekvensen er at museer er ofte tilbakeholdne med å vise nakenhet, mens private gallerier kan vise nakenhet og cutting edge i kunsten.

Middelalderen og kristendommen fremhevet menneskelig nøysomhet og sølibatet som viktig, og kirken var hovedbestiller av kunst til religiøs bruk. Katedraler ble bygget med storslagen arkitektur, glasskunst, alterskap og malerier, og den klassiske gresk-romerske nakenheten ble borte, i nesten 1000 år. All kunst skulle omfavne det gudommelige og skape lydige og dydige tanker. Adam og Eva-figurer kunne være nakne, men fikenbladet var strategisk plassert foran, og synden var ikke langt unna. Dersom Kristus-figuren ble forestilt naken, var han inntullet i draperier.
Ikke-religiøs kunst var sjelden.

Vi går videre fra gudommelighet til humanisme! I renessansen gjenoppdaget man menneskekroppen. Dette bildet kjenner de fleste. Det heter Venus fødsel, av Sandro Botticelli (1445-1510) fra tidlig renessanse ca 1485. Historien er ikke-religiøs, men klassisk mytologisk om kjærlighetsgudinnen Venus som blir født som menneske av havets skum og vindgudene blåser henne mot land. Venusskjellet er symbol på den kvinnelige vulva og hun er grasiøs og naken selv om det flagrende håret skjuler deler av kroppen. Bildet var ganske oppsiktsvekkende i sin tid fordi ingen kvinne hadde blitt fremstilt slik siden antikken. Lorenzo de Medici bestilte maleriet og i Firenze var man opptatt av filosofiretningen nyplatonisme.

Venus fødsel (ca 1485), Sandro Botticelli.

Høyrenessansens store mestere var ellers Leonardo de Vinci, Michelangelo, Rafael og Tizian.

I barokken var kvinnefigurene formfulle og nakne, og mennene var store og sterke. For en eksplosjon det ble av kropper i full utfoldelse.

Roma var hovedsenter for Barokken som regnes fra cirka 1595 til 1750. Maleriene var dramatisk utformet, naturalistiske og fylt av sterke følelser. Det var rikelig bruk av kontraster og lys- og skyggevirkninger. Caravaggio var er en kjent barokkmaler.  Gian Lorenzo Bernini regnes som den største billedhuggeren og hans verk fikk svært stor betydning for barokkens kunst og arkitektur, både i Italia og resten av Europa. Her er noen eksempler på barokkmalerier.

Venus and Cupid (Sleeping Venus) 1625-30, Artemisia Gentileschi.

The Three Graces (1636-38), Peter Paul Rubens.

Judith Beheading Holofernes (1599), Caravaggio.

Nakne mennesker ble malt som symboler, i mytiske fortellinger, i landskap og som naturalistiske figurer i kunsten. Dermed ble også behovet for å lære seg å tegne anatomisk korrekt viktig. Akttegning ble en viktig ingrediens i kunstutdannelsen.

Spanske Francisco de Goya (1746-1828) malte Nakne Maya i 1798-1805, og det var et brudd med den rådende klassiske nakne kvinnen i maleriet. Denne nye moderne kvinneskikkelsen stirret direkte og sensuelt på betrakteren, og hadde ikke nymfens eller gudinnens milde, hentydende blikk. I stedet for gudinners glatte og perfekte kropper, kan man se kjønnshår og individualitet. Det var sjokkerende.

La maja desnuda, 1790–1800
Nakne Maya (1798-1805), Francisco de Goya.

Det var fortsatt sjokkerende da Edouard Manet (1832-1883) stilte ut maleriet Olympia i 1865 at kvinnen stirret rett på betrakteren. Hun ligger naken i sengen, er tydeligvis ikke en mytisk person eller gudinne, men sannsynligvis en prostituert. Andre elementer i bildet indikerer det samme. Betrakteren (nettopp du!) er sannsynligvis en mann, kanskje en kunde og dermed en referanse til menns seksuelle preferanse. Realitetene i bildet var oppsiktsvekkende.
Kvinne og prostituert blir betraktet av en mann, og kunde, og The Male Gaze-perspektivet er et faktum, selv om begrepet ikke ble brukt.  

Olympia (1865), Edouard Manet.

Billedtekst: Maleriet var en sensasjon fordi motivvalget, penselstrøk, fravær av klassisk symbolikk og realiteten i bildet brøt med tidens kunstsyn.

File:Le Déjeuner sur l'herbe - Édouard Manet.jpg
Dejeuner dans l`herbe (1862) Edouard Manet.

Edouard Manet malte Dejeuner dans l`herbe i 1862 og sjokkerte igjen. Bildet ble refusert av Salongen, men maleriet ble senere utstilt i Salon des Refuses.
Bildet brøt atter en gang med datidens forståelse av at et maleri skulle være tidløst. Den klassiske nakenheten var ikke så problematisk. Men at en kvinne sitter naken blant påkledte menn i en moderne setting, indikerer at hun er prostituert fordi «vanlige» kvinner ikke kunne gjøre slik, er en realitet, og det var vanskelig å akseptere.
Vel, tolkningene og meningene er mange.

Å tegne og male nakne kropper i kunsten var vanskelig (les umulig) for unge kvinner. Derfor malte kvinner oftest stilleben, interiør og portretter, fordi de ikke fikk tilgang til modeller og akt-undervisning. Det skulle endre seg.

Idealistiske Venus ble etter hvert erstattet av kvinnen som var intimt avbildet i private omgivelser. Fra det tidløse idealiserende til det individuelle og private. Men selv i Picassos fragmenterte skikkelser, hos kubistene og modernistene tas det opp elementer av de opprinnelige fruktbarhetsgudinnene. Det er fortsatt abstrakte versjoner av klassiske temaer i moderne malerkunst.

En av mine store favoritter er den britiske figurative maleren Lucien Freud (1922-2011). Han malte folk slik de var, eller så uskjønne som de var. Han likte ikke å male modeller fordi de så lett skled inn i roller. Han ville ha menneskene han malte så naturlige som mulig. Freud malte tykt på store lerreter og var brutal i sin uttrykksmåte. Freud og noen få andre malere dannet The School of London på 1970-tallet som brøt med malertradisjonene i sitt naturlige uttrykk uten idealisering. Det tok ikke lang tid før hans kunstnerskap og malerier ble til postmodernistisk ikon og en helt ny tilnærming til figurativ kunst.

På 1900-tallet utforsket man nakenhet i alle former og særlig feministiske kunstnere som Yoko Ono hadde en performance allerede på 1960-tallet som oppfordret publikum til å kle av henne, helt til hun sto naken. Sikkert til inspirasjon for samtidskunstnere som Marina Abramovic, Vanessa Beecroft og Carolee Schneemann som brukte og bruker sine egne nakne kropper i kunsten.

I dag er det viktig å være klar over diskusjonen og bevisstheten om hvorfor nakenhet i kunsten blir brukt. Hvem skaper verkene og hvorfor. Feministisk kunsthistorie mener at historiens formidling (kanskje særlig fra renessansen og framover) av nakenhet og feminin skjønnhet ble skapt av menn for et maskulint publikum. Kunstmiljøer vil endre representasjonen kvinnelig nakenhet i kunsten.

Denne artikkelen står på trykk i kunst og kulturbokasinet FEELGOOD.

Alle bildene er hentet fra Wikipedia.
Kilder og interessant litteratur:

Snl.no
Wikipedia.no
https://en.wikipedia.org/wiki/Nude_(art)
www.manet.org

 Alan F. Dixson; Barnaby J. Dixson (2011). “Venus Figurines of the European Paleolithic: Symbols of Fertility or Attractiveness?”. Journal of Anthropology. 2011: 1–11. 

Graves, Ellen (2003). “The Nude in Art – a Brief History”. University of Dundee. RetrievedJuly 15, 2020.

Bonfante, Larissa (1989). “Nudity as a Costume in Classical Art”. American Journal of Archaeology. 93 (4): 543–570. 

Sorabella, Jean (January 2008a). “The Nude in Western Art and its Beginnings in Antiquity”. Heilbrunn Timeline of Art History. New York: The Metropolitan Museum of Art. Retrieved July 15, 2020.

Nead, Lynda (1992). The Female Nude. New York: Routledge.