Tekst og foto, Siri Wolland, kunsthistoriker, journalist og fotograf.

Pilegrimer har gått denne lange veien fra Frankrike, gjennom Nordspania til Santiago de Compostela i vest, i mer enn tusen år. Pilegrimsferd var fra gammelt av et religiøst påbud. I dag er det like mange grunner til å gå pilegrimsveien som det er folk som går den.
Store norske leksikon forklarer at en pilegrim er en person som av religiøse grunner reiser til et sted som i vedkommende religion blir ansett for hellig. Motivasjonen kan være takknemlighet kombinert med et løfte om å tilbe en guddom eller helgen der, eller et ønske om å få del i stedets spesielle velsignelse. I en pilegrimsferd er det å oppleve en indre reise vel så viktig som den ytre reisen.

Den franske veien, Camino Frances, går gjennom de nordspanske fylkene og tidligere kongedømmer; Aragon, Navarra, Castillo y Leon, Rioja, og fram til katedralen Santiago de Compostela i Galicia. Hele strekningen tar ca 30 dager, men mange går også kortere turer. Nordspania er formet etter voldsomme kriger, sammenslåinger, historisk maktkamp og rivalisering i hundrevis av år.

I tidlig middelalder oppsto tradisjonen om forkynnelse i tilknytning til valfartsstedet Santiago de Compostela. En legende fra 600-tallet forteller at Jesus sin disippel og apostel, Jakob, forkynte kristendommen nettopp her i Spania. Jakob heter for øvrig St.James the Great på engelsk og Santiago på spansk. Historien forteller at da Jakob døde i år 44 i Jerusalem, ble liket lagt om bord i et skip som på sin ferd kullseilte utenfor det nordvestlige Spania. På mirakuløst vis drev kisten i land og ble brakt til Santiago. Her er graven og de jordiske levningene til Jakob under den storslagne katedralen. Jakob-legenden ble et viktig innslag i kampen mot Maurerne (invaderende muslimer fra Nordafrika), og Jakob ble Spanias nasjonalhelgen. Jakob ble også kalt «Maurerdreperen».
Jeg skal på pilegrimstur og vandring sammen med norske FEELGOOD kunst og kulturmagasin, og ellers presse fra flere land i Europa i regi av Spanias turistkontor. Vi skal se de flotteste kirkene og klostrene, høre om de fantastiske historiene om menneskene som bodde her, som vandret her, og om legendene og miraklene. Vi skal kjøre bil det meste av veien, så vi kan egentlig kalle oss bilgrimer.

Det ble skrevet i den første guideboken om caminoen fra 1140, at «veien er viktigere enn målet ettersom pilegrimsveien leder mennesket til livet». Det synes jeg var fint sagt. Kelterne brukte denne veien for å komme til Finisterre, verdens ende, som ligger utenfor Santiago de Compostela, ved Costa da Morte, Dødskysten. Man dro hit for å dyrke solguden og se solnedgangene. Mange gjør det i dag også. Her kan man finne muslingskjell som er symbolet på den hellige reisen. Et praktisk drikkeredskap var skjellet også, og et bevis på at reisen er gjennomført. I dag er caminoen oppført på Unescos verdensarvliste, som viktig for menneskeheten.
“Hispania Tarraconensis”, altså Spania, var et område i det romerske imperiet. Etter at det romerske rike falt, ble området Aragon en Carolingisk provins etablert rundt byen Jaca. Fred ble det ikke og Maurerne var erobringsvillige og inntok Nordspania på 700-tallet en gang. Dette er spennende tider i Europa, så sjekk historien om Charlemagne, utviklingen og tilblivelsen av Europa. Det er verd et nærstudium. Kongen Sancho III av Navarra døde i 1035 og Navarra ble delt i tre deler. Aragon, Castile, og Pamplona (senere igjen Navarra). Det er hit vi skal først.



Vår reise starter i Aragon, i byen Zaragoza, der arkitekturen fra alle tidsepoker blander seg fint inn i bybildet. Byen ble kalt Cæsaraugusta, etter keiser Augustus og var en romersk militærkoloni før den ble erobret av Visgotere. Byen ble etter hvert erobret av maurere og var hovedstad i det mauriske rike (715-1015). Men byen ble tatt tilbake av de kristne ved Alfonso I i år 1118.
Maleren Francisco José de Goya (1746 – 1828) ble født i Aragon, og er en av Spanias mest innflytelsesrike kunstnere. Han betraktes som en av de siste store mestere fra 1800-tallet, men er samtidig også en av de første moderne malere i Spania. Goya ble tidlig i karrieren hoffmaler og malte portretter av aristokratiet. I 1797 malte han maleriet Den nakne Maja, som vakte oppsikt fordi kvinneskikkelsen ikke var gudinne-inspirert, men en vanlig kvinne med et direkte blikk. I 1807 gikk Napoleon og franskmennene til krig mot Spania. Goya oppholdt seg i Madrid under krigen, og maleriene 2.mai 1808, og Henrettelsene 3.mai 1808 blir regnet blant hans hovedverker, og er samfunnskritisk, og ganske moderne tolkning av grusomme krigshendelser.

Goya hevdet hardnakket retten til en personlig frihet utover akademiske regler, og han fikk stor innflytelse på Europas senere kunst. Etter at Goya ble døv, ble maleriene mer og mer pessimistiske og mørke.
En kjent dronning av England kom fra Nordspania. Katarina av Aragon (1485-1536) var datter av Isabella I. av Castile og Ferdinand II. av Aragon. Hun ble gift med kongen som brøt med Paven i Rom og som skulle trekke England ut av katolisismen fordi han ville skilles fra henne og gifte seg med en annen kvinne som kunne gi ham en sønn og arving.
Katarina av Aragon ble først gift med Kronprins Arthur av England i en kort periode før han døde. Arthur var storebroren til Henrik den 8. av England og dermed tronarving. Arthur og Katarina hadde vært forlovet siden Katarina var tre år. Etter at Arthur døde ble hun gift med Henrik i 1508. Katarina var Kong Henriks den 8. sin første kone, men det skulle komme 5 koner etter henne, og hoder skulle rulle.
Som katolikk var ikke skilsmisse mulig, så Kong Henrik den 8. fikk ekteskapet med Katarina av Aragon annullert i 1533 og han ble protestant for å få viljen sin. Katarina ble ikke halshugget. Hun ble Aragons ambassadør til England, og historiens første kvinnelige ambassadør i Europa. Hun var en betydningsfull person hele livet, en foregangsperson på mange områder, også utenfor ekteskapet med kongen.

Vi besøker den store flotte jernbanestasjonen i Canfranc i Art Deco-stil fra 1928 som ble bygget for håndtere den økende trafikken i Pyreneene mellom Frankrike og Spania. Stasjonen ser nesten ut som en storslagen filmkulisse med sine 240 meter, 365 vinduer, og 156 dører. Bygget blir nå restaurert og togtrafikken kan gjenopptas etter å ha vært nedlagt lenge.

Byen Jaca var kongedømme Aragons første hovedstad og knutepunkt for pilegrimer og andre reisende og San Pedro-katedralen fra 1100-tallet er et naturlig midtpunkt i byen.





I byen Santa Cruz de la Serós ligger klosteret Juan de la Peña fra middelalderen, bygget inn i fjellveggen som henger over klosteret. Her ligger mange spanske konger begravet.


Vi har beveget oss fra regionen Aragon til Navarra. Castillo de Javier ble bygget på 1000-tallet rundt dette forsvarstårnet, fordi det stadig var stridigheter i området.
Her ble Saint Francis Xavier født i 1506. Han ble helgenerklært etter sitt virke som misjonær i Asia og særlig i Japan og India. Han ville utvide sitt misjonærområde til Kina, og døde der i 1552.
St Francis ble saligkåret av Pave Paul V i 1619 og kanonisert av pave Gregor XV i 1622. Senere ble han også medbeskytter av Navarra. Han er kjent som “Indias apostel” og “Japans apostel”, og regnes for å være en av de største misjonærene siden apostelen Paulus. I. St Francis er også skytshelgen for Navarra.
Legenden forteller at hans mor kjente det på seg da St Francis døde, og da hun gikk ned i kjelleren til krypten for å be for sin sønn, hadde kristusfiguren på alteret stigma. Statuen blødde.



I klosteret i Leyere bor det 20 benediktinermunker i dag. Disse munkene synger når de ber, og flere ganger om dagen samles munkene messende og syngende i kirken. Det var en flott opplevelse!


Byen Pamplona er kanskje mest kjent for sine okseløp i gatene og Ernest Hemingways roman «The Sun Also Rises» fra 1926. Men byen ble grunnlagt i år 75 f.Kr av Pompeius den store, og har vært et viktig møtepunkt og handelssted for reisende i uminnelige tider. Det er viktig å spise og drikke godt når man er på tur og det gjør man her.



Katedralen i byen Burgos står oppført på Unescos verdensarvliste. Et imponerende gotisk kirkebygg! Burgos var hovedstaden i kongerike Castilla y Leon tidlig på 1000-tallet. Byen ble bispesete, beleiret av franskmenn og erobret av engelskmenn og ble hovedsete for Franco under den spanske borgerkrigen.
Jeg leste for noen år siden en god bok av Mia Søreide, Prinsesse Kristina av Tunsberg, en historisk roman, fra 2010. Ikke visste jeg at Kristina, Håkon den 4. Håkonssons datter skulle giftes bort med en av de to spanske kongebrødrene i Castilla y Leon. Hun ville treffe brødrene først og deretter bestemme hvem hun ville gifte seg med. Hun ankom Burgos i 1257. Hun valgte til slutt Philip, den yngste av brødrene, og de giftet seg i 1258. Fire år etter døde Kristina barnløs i Sevilla. Hun ble gravlagt i en landsby nær Burgos og hun ble nesten glemt i noen hundre år. Helt til noen fant en sarkofag i 1953 som de trodde var tom, i klosteret knyttet til kirken. Levningene passer fint med Kristinas.
Historien forteller at prinsesse Kristina ønsket seg i bryllupsgave et kapell til ære for St. Olav.
St. Olavskapellet ble ikke bygget før i 2011 i forbindelse med 750-årsjubileet for hennes avreise fra Tønsberg, og senere ble det ble reist en statue av henne både i Spania og i Norge. Denne historien er godt kjent i Nordspania.


Noen pilegrimer tar båt et lite stykke av veien. Det gjør vi også. Det regner litt og middelalderkirken San Martin de Frómista er åpen for våre nysgjerrige blikk.


Høyt oppe i fjellene ligger den lille landsbyen O Cebreiro som er første stopp på caminoen i Galicia. Her ligger klosterkirken fra 900-tallet Santa Maria a Real de O Cebreiro, som oppbevarer en bit av den hellige gral (kopp eller kalk) som ble brukt av Jesus under hans siste måltid. Denne koppen ble ifølge legenden brukt til å samle opp Kristi blod da han hang på korset. Dette er et beger med magiske krefter, og vi har hørt at noen fortsatt leter etter den hellige gral. Kanskje ligger den her..

Klosteret Monasterio de San Julian de Samos ruver nede i dalen, ved elven Sarria, mellom fire fjell.








Pilegrimene må passere her. Det har vært 1500 år med uavbrutt klosterliv i dette klosteret. I dag bor det noen få munker her fra Venezuela. Disse overveldende byggene i gotisk, renessanse og barokk arkitektur virker øde og tomme. Vi forstår at dette er et hellig og ærverdig sted, men de lange utsmykkede korridorene, gigantisk kirkerommene og velstelte hagene virker litt spøkelsesaktige likevel.
Hospital for oss betyr sykehus, men betyr egentlig gjestfrihet og kommer av gjestfriheten langs pilegrimsleden. Her er det muligheter for hvile, overnatting og spisesteder finnes overalt. Ordet hospital kommer fra latinske hospes, og betyr fremmed gjest. ´Hospitality` kjenner vi på engelsk. På klosteret har de selvfølgelig et pilegrimsherberge.





Vi ankommer endelig Santiago de Compostela, reisens mål, sammen med tusenvis av andre mennesker. Alle beveger seg mot den storslagne romanske katedralen. Et fantastisk byggverk. Legenden forteller videre at apostelen Jacob ble begravet akkurat der en gjeter hadde sett en stjerne, og at en kirke ble bygget over graven. Santiagokatedralen ble bygget oppå denne kirken på 1000-tallet. Og dersom man følger stjernene kan man kanskje bli ført hit.





Du kan se liten film om reisen her.