Av kunsthistoriker Siri Wolland
Det er 100 år siden maleren Christian Skredsvig døde, og i år skal hans kunstnerskap feires. Vi kan blant annet glede oss til ny utstilling på Henie Onstad kunstsenter, «Mot det moderne: Christian Skredsvig»,
8. november 2024 – 2. mars. 2025
Skredsvigs malerier tilhører den såkalte Gullalderen i norsk malerkunst. Uttrykket «Gullalder» blir brukt særlig om en blomstringsperiode innen kulturlivet, og perioden som oftest blir kalt Gullalderen i norsk malerkunst er fra ca 1814- 1905. Det som kjennetegner denne gullalderen, er at Norge som nasjon virkelig er i støpeskjeen. Kunsten skulle brukes til å bygge norsk identitet og nasjonalfølelse. (se for øvrig artikkel i FEELGOOD 1-2023)
Christian Skredsvig vokste opp i enkle kår på Modum i Buskerud fylke, og ble som 15 åring sendt på malerskole i Kristiania senere København og München, hvor han ble påvirket av den europeiske kunsttradisjonen. Skredsvig var en del av den såkalte “Munich-kretsen” sammen med andre norske kunstnere som Kitty Kielland og Erik Werenskiold. Han flyttet videre til Paris, og slo igjennom der 26 år gammel og ble boende i metropolen i 5 år. Skredsvig var en av de største norske malerne med internasjonale kvaliteter på 1880-tallet, og da han i 1880 ble antatt på «Le Salon» i Paris med maleriet «Snekjøring på Seinen» (fra 1880) vakte det stor oppmerksomhet. Året etter vant han gullmedalje og salongens høyeste utmerkelse, for det store maleriet av bondegården i Venoix, «Ferme à Venoix», (fra 1881). Dette maleriet ble senere kjøpt inn av den franske stat.
Skredsvig hadde lært seg raskt «fransk salongrealisme», og både «Snekjøring på Seinen» og «Ferme à Venoix» fikk stor åtgaum. I maleriene «Oktobermorgen ved Grez» (1881-1882) og «Ballede IV» (1881-1885) var stemningen endret til det lyrisk-romantiske. Bildet viser hester som kommer hjem med tomme saler etter tapt slag, og borgens porter er stengt. Dette er symbolet på det ultimate nederlaget, for ikke bare er slaget tapt, det er ingenting å komme hjem til heller. Maleriet har en realistisk maleteknikk, med dramatisk stemningsinnhold. Bildet er basert på danske kjempeviser, som er ballader fra middelalderen. Dette hadde Skredsvig lært om i København. Maleriet blir vurdert som et hovedverk fra de tidlige frankrikeårene og henger i dag i Lillehammer kunstmuseum.
Tilbake i Norge og utover 1880-årene vekslet Skredsvig fra realisme, til nyromantikk og naturalistiske stemningsmaleri i sitt kunstnervirke. Han behersket ulike teknikker og maler også ofte dyr, portrett, religiøse motiv og folkloristiske motiv. Han fikk god bruk for sin kunnskap om det franske «Plain Air» eller friluftsmaleriet, for Skredsvig skulle bli en utmerket representant for utviklingen av norsk frilufts- og stemningsmaleri. I tillegg var han forfatter og skrev både romaner og dikt.
Skredsvig og hans første kone Maggie Plahte var vertskapet på gården under den kjente Fleskumsommeren i 1886, da kunstnerkollektivet bestående av Christian Skredsvig selv naturligvis, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen, Harriet Backer, Kitty Kielland og Erik Werenskiold innledet Nyromantikken i norsk malerkunst. Skredsvig begynte på skissene til «Gutten med seljefløyten» denne sommeren og malte det ferdig i 1889. «Gutten med seljefløyten» fikk rosende omtale og ble en publikumssuksess. Han ble tildelt den franske æreslegion-medaljen. Og Skredsvig fikk den store ære å bli jurymedlem for verdensutstillingen i Paris i 1889, i tillegg til at han fikk stille ut tre store malerier, blant andre Monte Aventino, som ble innkjøpt av Det kongelige slott. På Salonen stilte han ut Villa Bacciochi som ble innkjøpt av Musee du Louvre.
Han maler skumringsbilder og studerer det skiftende lyset og atmosfæren i naturen og det å male direkte ute i naturen ble et nytt steg i landskapsmaleriet på slutten av 1880-årene, og Skredsvig ble en pioner. Med lyriske stemninger av mennesker og dyr i norsk landskap har hans malerier blitt «ikoner» fra vår gullalder.
Christian Skredsvig bodde på gården Fleskum i 6 år, deretter flyttet han til Eggedal hvor han bygget hjemmet Hagan og ble boende der livet ut sammen med sin andre kone og deres fire barn. Hagan er i dag et av Norges best bevarte kunstnerhjem.
Sommeren 1888 var Skredsvig sammen med Gerhard Munthe og Harriet Backer i Eggedal for å male, og hans maleri fra denne sommeren «Idyll», med mannen og katten, er også godt kjent i de norske hjem takket være utallige reproduksjoner som selges av motivet.
Et annet kjent verk av Skredsvig er maleriet «Ungdomsfest i Eggedal» (1895). Dette maleriet viser ungdommene som danser i ring, som bader i det myke lyset fra en begynnende solnedgang. Skredsvig har brukt en dus fargepalett og myke penselstrøk for å skape en følelse av ro og harmoni i dette maleriet. Landskapet virker nesten drømmeaktig, og betrakteren kan nærmest kjenne den kjølige luften. Skredsvig var en mester i å fange den norske naturens skjønnhet og mystikk i sine malerier, og hans bruk av lys og skygge skapte stemningsfulle og poetiske verk.
Et annen betydningsfullt maleri av Skredsvig er “Selvportrett” fra 1885. Dette portrettet viser kunstneren selv i en alvorlig og reflekterende pose, med et intenst blikk. Skredsvig har brukt gråtoner mellom lys og skygge for å fremheve ansiktets konturer og uttrykk. Selvportrettet gir betrakteren et innblikk i kunstnerens indre verden og hans lidenskap for kunsten. Skredsvig viste en unik evne til å fange personligheten til sine modeller, han får fram intense blikk og kraftfulle uttrykk med stor presisjon.
Skredsvigs kunstneriske karriere var preget av en søken etter det autentiske og genuine i naturen og menneskene han portretterte. Han var opptatt av å formidle den norske folkesjelens essens gjennom sine malerier, og hans arbeid reflekterer en dyp respekt og kjærlighet for den norske naturen og kulturen.
Han malte «Vinjes barndomshjem Plassen i Telemark» (1887). To mennesker er på vei opp til Plassen der dikteren Aasmund O. Vilje (1818-1870) vokste opp, og solen er på hell. Menneskene er omgitt av frodig grønn natur og høye fjell i bakgrunnen. Skredsvig har her fanget øyeblikket med stor detaljrikdom og realisme, samtidig som han har klart å formidle en dyp følelse av ro og harmoni. Bildet fanger essensen av den norske landsbygda på en vakker måte. Skredsvigs verk var ofte preget av en varm og dempet fargepalett, og han hadde en unik evne til å skape stemninger og atmosfære i bildene sine.
Et annet landskapsmaleri er “Fransk landskap med kyr” fra 1886, som viser beitende kyr i et typisk idyllisk fransk landskap, der skyggene har blitt lange for solen er på vei ned. Maleriet er preget av duse farger og myke penselstrøk som skaper en følelse av ro og harmoni. Skredsvig var en mester i å fange lyset og stemningen i naturen, og dette kommer tydelig frem i dette verket. Han oppholdt seg flere somre i Normandie og malte gjerne beitende kyr.
Samtidig kan noen kritisere Skredsvig for å være for konvensjonell og tradisjonell i sin tilnærming til kunsten. Hans realistiske stil og fokus på naturmotiver kan oppfattes som gammeldags, og kritikere kan hevde at han mangler originalitet og nyskapning i sitt kunstnerskap. Men til tross for dette står Skredsvig som en betydningsfull figur i norsk kunsthistorie, og hans verker fortsetter å inspirere og begeistre publikum med sin tidløse skjønnhet og dybde.
Selv om Christian Skredsvig levde for over hundre år siden, vil mange mene at hans kunst fortsatt relevant i dag av flere grunner. For det første representerer hans malerier en viktig periode i norsk kunsthistorie, og hans innflytelse kan sees i dagens norske kunstnere som fortsatt trekker inspirasjon fra den nasjonalromantiske tradisjonen. Skredsvigs syn på naturen og landskapet som kilde til inspirasjon og refleksjon er også noe som appellerer til moderne publikum.
I tillegg bidrar Skredsvigs arbeid til å minne oss om viktigheten av å bevare og verne om naturen og kulturarven vår. Hans malerier minner oss om den unike skjønnheten og rikdommen i den norske naturen, og oppfordrer oss til å verdsette og respektere den for kommende generasjoner. Gjennom sine malerier formidler han en dyp respekt for naturen og en forståelse av dens skiftninger, stemninger og skjønnhet.
Denne artikkelen er publisert i kunstmagasinet FEELGOOD #51 2024.
Kilder:
Inspirasjon og parafraser fra
Norsk kunsterleksikon
www.snl.no
Wikipedia
Buskerud Museum, avd Chr Skredsvigs Hagan. https://buskerudmuseet.com/hagan/hagan-chr-skredsvig/
Naturens Speil, nordisk landskapsmaleri 1840-1910 (Samling artikler dra nordiske museer).