Engler i kunsten

Av Siri Wolland, kunsthistoriker.
Artikkelen er publisert i FEELGOOD kunstmagasin #52

Vi vet alle hvordan en engel ser ut. Litt morsomt egentlig siden engler ikke finnes i virkeligheten. Men englebarn kan vi kjenne igjen. Og vi vet at når det er jul, daler englene ned i skjul. De fleste av oss kjenner julesangen «Glade Jul, hellige jul, engler daler ned i skjul..» Det betyr selvsagt ikke at vedskjulet blir fylt av engler, men det skal bety at englene daler ned fra himmelen, usynlig, ned til oss menneskene. Og at vi ikke ser dem der de går blant oss, i skjul. For englene er budbærere av det gode budskap om at Jesusbarnet skal bli født. Som jo er julens kristne budskap.

Kirken var den største av alle bestillere av kunst, i hundrevis av år. Kristendommen startet som en liten jødisk sekt i det store Romeriket noen hundre år før Romeriket vedtok kristendommen som sin statsreligion i 380 (e.Kr) under keiser Theodosius den store. Kristendommen spredte seg raskt og ble etter hvert en universalreligion. Kristningen av Norge er et eget spennende kapitel i vår historie.

Det ble en maktkamp i middelalderen mellom Paven i Roma og Patriarken i Konstantinopel (i dag Istanbul), og i 1054 bannlyste Patriarken og Paven hverandre og kristendommen ble delt i to. Østkirken ble kalt den gresk-ortodokse, mens Vestkirken ble kalt den romersk-katolske. Bannlysningen ble opphevet i 1965, som en liten ekstraopplysning.

Munken Martin Luther regnes for å være foregangsmannen og igangsetteren for reformasjonen i 1517, da det protestantiske kirkesamfunn skilte lag med den romersk-katolske kirken. Reformasjonen i Danmark-Norge var bruddet med den romersk-katolske kirke i 1536-37. Det er lett å forstå at med alle disse omveltningen i samfunnet, er Bibelen og teksten sentral, men mest for kirkens menn. Folk flest kunne ikke lese og kirkens alle budskap måtte billedliggjøres. I mange hundre år var nesten all kunstproduksjon knyttet til kirken, som bestilte kunst til formidabel religiøs markedsføring, for å si det sånn. Bygging av katedraler som strakte sine høye tårn og spir mot himmelen, intrikate glassmalerier, og store malerier med ofte dramatiske hendelser fra bibelen, skulle sørge for å holde folks gudstro vedlike og holde folk lydige. Engler er mest kjent fra kristendommen, men de spiller en viktig rolle i andre religioner også. I Islam er englene, Malaikah, Guds tjenere som kom før menneskene, og som skulle kommunisere Allahs budskap til menneskene. Engelen Gabriel (Jibril) er også viktig i Islam fordi han formidlet Koranen til profeten Mohammed.

Engelen Gabriel er spesielt nevnt i Bibelen, og kirken og kunstnerne utstyrte ham med en stav eller lilje for at han skulle bli gjenkjent i bildene, idet han besøkte Maria i bebudelsen,  for å fortelle at Jesus skulle bli født. Erkeengel Michael og engelen Rafael er også spesielt nevnt i Bibelen. Lucifer er en annen engel, en frafallen engel. Lucifer er et annet navn for Den onde, eller Satan i kristen tradisjon. Lucifer gjorde opprør i himmelen ifølge historien, og han ble styrtet og ble underverdenens fyrste.

Engler har ni himmelske hierarkier ifølge Dionysos Areopagita (omtrent år 500) som var Athens første biskop. Erkeenglene var på topp, og serafer, kjeruber og troner eller ofaner var nederst på rangstigen eller i englekoret.

Engler var sendebud fra Gud i himmelen til menneskene på jorda. De kom med bud om hva som skulle skje og de beskyttet de troende. Og man har selvfølgelig vært uenig om hvordan englene ser ut gjennom de ulike tidsperiodene. Filosofer mente at engler er intellekt og har ikke fysisk form. Men kunstnere har likevel funnet fram til former for englebeskrivelser, som har variert endel. Stiliserte gull-engler var populært tidlig middelalder. Androgyne eller mannlige enger var mest vanlig. Det var ikke mange kvinnelige engler. Seiersgudinnen Nike fra gresk mytologi hadde vinger, men var ikke engel slik vi ser dem.  

De søte, små, plumpe englene vi ser ved juletider, er hentet fra barokken og de er inspirert av Cupido eller Amor, kjærlighetsguden i romersk mytologi. Denne samme engelen kalles Eros i gresk mytologi.
Den som blir truffet av Amors gyldne piler, blir veldig forelsket i den første den ser. Du har sikkert hørt om fortellingen om Amor og Psyke, som er det greske ordet for sjel. Historien handler om den ubrytelige enheten mellom kjærligheten og sjelen. Psyke var en prinsesse og kjærlighetsguden Venus ble sjalu på Psykes skjønnhet. Venus ber sin sønn Amor (Cupido eller Eros) om å skyte en gylden pil på Psyke for å få henne til å bli forelsket i den første mannen hun ser, som forhåpentligvis skulle være en «foraktelig» mann ifølge historien. Men Amor blir selv forelsket i Psyke fordi han blir stukket av sin egen pil.

Den greske Eros ble malt som en tynn gutt med vinger, mens lubne romerske Amor, som også hadde vinger, ble ofte utstyrt med pil og bue, og av og til med en fakkel som symboliserer kjærlighetens brennende kraft.

I tidlig bysantinsk tid (300-1100 e.Kr) var englene ikoniske og majestetiske, ofte malt med glorier og stort vingespenn. Det skulle ikke være tvil om at englene var gudommelige veiledere for de troende. Englene hadde åndelige egenskaper og de var alltid malt med tung symbolikk. Typisk for den bysantinske kunsten er stilistiske natur, med flater og lite naturalistisk perspektiv.

I middelalderen (ca 1100-1400 e.Kr) var englene avbildet som kjønnsnøytrale skikkelser, med mer fokus på deres åndelige funksjon enn menneskelige trekk. I kirkemalerier og mosaikker var englene alltid i Guds eller Kristus sitt nærvær, som sendebud for det gudommelige. Erkeengelen Michael har ofte engler rundt seg når han kriger mot drager eller demoner, et symbol på kampen mellom det gode og onde. Engler var et yndet motiv når kunstnere skulle male hendelser fra bibelen. Engler var til stede da Abraham ofret sin sønn Isak, da Daniel blir kastet i løvehulen og i bebudelsesscener fikk engler en fremtredende plass. Selvfølgelig var englene til stede da Jesus ble født, ved oppstandelsen, og ikke minst ved Dommedag var engletettheten stor.  

Renessansekunstnerne Leonardo da Vinci, Rafael og Michelangelo begynte å gi englene mer menneskelig form, med ansiktsuttrykk og detaljer. Englene var vakre, ungdommelige skapninger, som beveget seg grasiøst mellom himmel og jord. Maleren og realisten Gustave Courbet skal ha sagt; Vis meg en engel og jeg skal male den. Realismen trodde ikke på engler. Men engleinteressen fortsatte. Paul Gauguin malte for eksempel «Visjon etter messen: Jakobs kamp med engelen», 1888. Hendelsen referer til Jakobs kamp med gud.

Engler i kunsten forsetter å være et sterkt symbol på menneskers håp, tro og lengsel etter noe større enn seg selv. Også i vår moderne tid.

Hvis tar et hopp inn i moderne tid, har engler fått ny symbolsk betydning og dimensjon. De kan representere ideer fra håp og frelse, til sorg og tap. Kunstnerne Marc Chagall og Paul Klee har brukt englefigurer som metaforer for menneskers søken etter mening i en kaotisk verden. Fra religiøs til mer personlig og universell symbolikk.

Kilder: Inspirasjon og parafraser fra
Engler i kunsten, Nancy Grubb, Forsythia forlag, 1995.
1996, norsk oversettelse ved Erling M. Jørgensen.
snl.no
wikipedia.no
Bibelen
Diverse kunsthistorisk litteratur.

Denne artikkelen står i kunst og kulturmagasinet FEELGOOD nr 52.