Kunsthistoriker Siri Wolland.

Haugar kunstmuseum feirer 30 år med utstillingen; Berre ein hund - Haugar 30 år
Haugar kunstmuseum feirer 30 år med utstillingen; Berre ein hund – Haugar 30 år

Haugar kunstmuseum har jubileum i år, og lover spennende utstillinger basert på problemstillinger omkring kunstens verdi i samfunnet og hvordan kan kunsten forstås. Haugar vil se sitt virke i samtid og framtid. Det høres veldig interessant ut, synes jeg, og turen gikk til Tønsberg. Utstillingen Berre ein hund – Haugar 30 år, forklares ut i fra Per Sivles (1857-1904) novelle med samme navn. Det er en fortelling om en klok hund som opplever å være innenfor og utenfor i samfunnet, om å bli forstått og om å finne sin plass. Kunstneren Kjartan Slettemark var opptatt av dette, og han kledte seg ut som en puddel og spankulerte omkring til folks overraskelse og kanskje også irritasjon. Selv om Slettemark bare kledte seg ut som hund, ble han stadig kastet ut av steder i det offentlige rom. Jeg husker godt han ble uglesett fordi han gjorde dette uvanlige stuntet. Kunstneren var uforutsigbar og det skremte kanskje noen.

Jeg hadde høye forventninger til utstillingen, og møtet med Jennie Bringakers store mamma-katt var veldig interessant sett i lys av tittelen på utstillingen. Det er et mange spennende kunstnere som deltar og utstillingen er fin, sett ut fra enkeltverk. Men samlet sett mangler utstillingen den “knyttneven” som man kunne forvente, etter forhåndsomtalen og intensjonen om å bidra til debatt om kunstens verdi og fremtidige problemstillinger. Jeg opplever ikke utstillingen som eksperimentell. Jeg hadde ønsket å se mer av Kjartan Slettemarks verk for eksempel.

Åpningssalen med kunstneren Ingerid Kuiters (hånd)verk satt sammen med malerier er litt forvirrende fordi det manger referanser eller tydelig kommunikasjon mellom verkene. Jeg får ikke øye på problemstillingen.

Terje Bergstads gotiske katedral-serie er flott og Hanne Friis skulpturale tekstil-kunst er interessant, både som kunst og som håndverk.

Og katten dukker opp igjen. Den er fin. Utstillingen Berre ein hund hadde et supert anslag, spennende intensjon, interessante enkeltverk, men utstillingen er uforløst, synes jeg.
Jeg gleder meg til videre utstillinger i jubileumsåret.