Anmeldelse:
Lotte Konow Lund på Henie Onstad Kunstsenter
Hold allting kjært
Selv om Lotte Konow Lund også uttrykker seg gjennom video og installasjon, er det for meg som betrakter gjennom tegning at Konow Lund kommuniserer best og mest komplekst. Det er også tegningene som er denne utstillingens hovedfokus.
Som publikummer blir man ikke slått i bakken av kunstnerens tekniske håndverkskvaliteter eller formfølelse, men mennesket bak pennen synes godt, og det er fint å se en kunstner med noe på hjertet.
Det som etter min mening skiller kunstnere fra alle oss andre er at de sysler med aktiviteter de ikke kan velge bort, uten at de samtidig velger bort viktige sider ved seg selv. Og for Lotte Konow Lund er kunsten en del av livet, og i hverdagen er hun opptatt av politikk, kjønn, samfunn og kunst, noe som gjenspeiles i verkene. At hun er opptatt av verden rundt seg viser hun også i praksis, blant annet ved at hun underviser innsatte ved Bredtveit kvinnefengsel fem uker i året. En av seriene i utstillingen er laget på bakgrunn av møter med innsatte.
Tegning er kunstens yogamatte. Har du en yogamatte kan du trene hvor som helst og når som helst. Med penn og papir kan en billedkunstner uttrykke seg når det måtte passe. I presentasjonen av utstillingen forklarer Konow Lund at det er viktig for henne å jobbe med tegning nettopp fordi det er praktisk og lett tilgjengelig. Mange av utstillingens om lag to hundre verk er også i lite format, og vi finner mange utdrag fra flere år med daglige tegnede dagboknotater og tekster.
Mer umiddelbart spennende er nok likevel noen av de andre seriene, som for eksempel selvportrettene der hun tegner inn øynene til diktatorer som Idi Amin, Adolf Hitler eller Saddam Hussein i sitt eget ansikt. Til Morgenbladet har hun sagt at ironi kjeder henne, men disse tegningene oppleves som politisk satire. Er det ufrivillig?
I serien ”Avskjedsfesten for Gerhard Richter” skildrer hun avslutningen på tegnemesteren Richters ansettelsestid ved kunstakademiet i Düsseldorf, og kommenterer samtidig kunstbransjen og sin egen plass i kunstfeltet. Konow Lunds mørke silhuetter av kunsteliten er tunge og kompakte og langt fra den fotorealismen, og ofte lettheten, Richter viser i sine verk.
Også i serien ”Konow Lund Samlingen” kommenterer hun kunstbransjen. Mange av de store kunstsamlingene i museene i dag gjenspeiler kunstsmaken til den kulturelle eliten før og etter andre verdenskrig, og å stille ut kunst er en politisk prosess der utvalg gjøres, enten bevisst eller ubevisst. I denne serien har hun bygget opp sin egen kunstportefølje helt uten økonomiske begrensninger og i utstillingen får vi smakebiter fra samlingen med tegninger inspirert av Sitter, Slaattelid, Slettemark, Munch, Melgaard og mange, mange flere.
Utstillingen er den største separatutstillingen med Lotte Konow Lund til nå og er vel verdt et besøk. Spesielt fin er også serien “Hommage à Dagny Dande Lid”, en botanikkunstner mange nordmenn har et forhold til.
”Hold allting kjært” åpnet 16. september og står fram til 18. desember.
Tekst: Vibeke Vesterhagen, tekstforfatter med bachelorgrad i kunsthistorie
Les også Vibeke Vesterhagens anmeldelse av Lotte Konow Lunds utstilling på Galleri Wang i 2001 hos BarokkMinimalist.com: http://www.cosmicsurgery.net/BarokkMinimalist/aarg1/nr3/BM03_art03.html