Terence Donovan (1936-1996) er regnet som en av verdens topp-fotografer. Donovan ble tidlig anerkjent som en kreativ og innovativ fotograf, og han satte sitt preg på mote og musikklivet i London fra 1960-tallet og flere tiår framover.
The Photographers` Gallery i London viser i disse dager den første store retrospektive av Terence Donovans fotografier kalt «Speed of Light», som viser hans ikoniske komposisjonevne i tillegg til hans innovative studio-fotografering.
På oppdrag fra Vogue, Harper`s Bazaar og Elle og andre motemagasiner, lot han modellene posere på avfallsplasser, eller balanserende på stålkonstruksjoner, eller jernbroer. Han tøyde grensene for motens og reklamens sammenheng og relevans, og utfordret billedspråket i bransjen, med stor suksess. Han var en habil portrettfotograf og kongelige og kjendiser lot seg villig fotografere. Jeg er særlig begeistret for sort-hvitt fotografiene hans.
Fra omkring 1970 fotograferte og filmet han mest reklameoppdrag. Han ble en pioner innen pop- video produksjon, og jeg husker ham fra 80-tallet da han laget video for Robert Palmers låt, Addicted to Love (1986). Ganske kult. Donovan ble nominert til Vanity Fair magazine’s ‘People of the Decade’ i 1989. Terence Donovan begikk selvmord i 1996.
Utstillingen omfatter det meste av hans berømte arbeider, samt upubliserte arbeider, kontaktkopier, skisser, dagbøker og kameraer. Musiker-portrettene hans er riktig fine fortsatt mens 80-tallets motetrender ser absurde ut i dag. Stylingen og poseringen er strengt iscenesatt og styltete, og befinner seg nærmere 1950-tallets trender enn 2000-tallets. For et vanvittig tiår 80-årene var i grunnen. Det er interessant å se utviklingen i motebransjen, men også den fotografiske utviklingen. Portrettsjangeren er ganske uendret og gjenkjennbar, mens det reklame/trendbaserte uttrykket har endret seg mer.
Utstillingen «Speed of Light » vises på The Photographers` Gallery i London frem til 22. september.
Tekst og foto: Siri Wolland
(kunsthistoriker og fotograf)
Kilder