Utstillingen «På en varm dag» viser malerier av Irma Salo Jæger (f. 1928)

Tekst og foto: Siri Wolland. Kunsthistoriker og fotograf.

Ut av mørket, 1959. Olje på lerret. Irma Salo Jæger. Foto fra utstillingen: Siri Wolland
Ut av mørket, 1959. Olje på lerret. Irma Salo Jæger. Foto fra utstillingen: Siri Wolland

Denne retrospektive utstillingen viser Irma Salo Jægers tidlige malerier fra 1950-60 tallet, og utviklingen fram til i dag. Dette er en stor norsk-finsk kunstner som er lite omtalt. Det er flott å se hennes jordfargede og delvis figurative, ekspressive uttrykk fra tidlig i karrieren, og videre til hennes mer arkitektonisk komponerte malerier med strålende, levende, klare farger. Salo Jæger hadde mange store offentlige kunstprosjekter i forskjellige kunstuttrykk og materialer på 70-tallet. Men på 80-tallet gikk hun tilbake til maleriet, nå med et strengere og nytt formspråk.

På nært hold II, 2010. Olje og tempera på lerret. Irma Salo Jæger. Foto fra utstillingen: Siri Wolland
På nært hold II, 2010. Olje og tempera på lerret. Irma Salo Jæger. Foto fra utstillingen: Siri Wolland

Irma Salo Jæger flyttet til Norge fra Finland i 1954. Hun hadde allerede da en magistergrad i Kunsthistorie. I tillegg tok hun utdannelse ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og ved Statens kunstakademi.

Tranemyr, 1961. Olje på lerret. Foto: fra utstillingen: Siri Wolland
Tranemyr, 1961. Olje på lerret. Irma Salo Jæger. Foto: fra utstillingen: Siri Wolland
berøring er identisk med nærhet, 1968. Olje og tempera på lerret. Irma Salo Jæger. Foto fra utstillingen: Siri Wolland
berøring er identisk med nærhet, 1968. Olje og tempera på lerret. Irma Salo Jæger. Foto fra utstillingen: Siri Wolland

Formspråket endret seg helt tydelig over tid. I en periode ligger forenklingen av formene nært inntil kubisme. Begrepet kubisme kommer av det greske ordet kybos som betyr terning. Salo Jæger sydde på lerretsbiter for å bygge opp komposisjonen og organisere fargene på lerretet. Og det er fargene som utgjør maleriets grunnelement. Fargenes mangfold og effekt, sammen med maleriets oppbygging, er med på å forsterke romvirkningen i maleriene hennes. Hun bruker oftest oljefarger og tempera. Tempera er en blanding av egg, fernisser og vann. (Tempera er latin og betyr: «å blande i riktig forhold».)

«Arbeidsprosessen er intuitiv og søkende mot det ukjente», står det på en tekstplakat i utstillingen. Mon det. For meg ser det ut til at hun har så lang erfaring at hun vet hvilken vei hun vil gå. Komposisjonene virker veloverveid og hun vet å spille på alle fargenyanser. De ulike kombinasjoner av primærfargene gult, rødt og blått kjenner hun virkningene av, og fargene lever. Formene og fargene skaper maleriets rom. Dette er kjernen i Salo Jægers kunst, derfor appeller hennes kunst til meg. Hvordan linjer, former og farger kan skape rom, men også dybde, er fascinerende.

Utstillingen «På en varm dag» står på Henie Onstad kunstsenter, fra 13 januar-14 april 2017.