Smeerenburg betyr spekkbyen, og hvalfangststasjonen på stedet var hovedbasen for nederlandsk hvalfangst på 1600-tallet. Grunnleggeren av Smeerenburg var Amsterdam handelskammer, som i byens velmaktsdager hadde 2 doble spekkovner og 4 bakbygninger. Man tror at 200 mann bodde her, før byen ble forlatt ca 1660. Her egnet det seg godt som ankringsplass for hvalfangstskipene og hvalen trakk inn i fjordene i stort antall.
Nå ligger restene av bebyggelsen her på stranden. Det er nødvendig med skilt som kan fortelle historien.
Smeerenburg viser hvordan et hvalfangstanlegg utviklet seg fra enkle forhold for arbeiderne til mer permanente strukturer. I dag er ruinene etter hvalfangststasjonen det viktigste monumentet over den organiserte vesteuropeiske hvalfangsten.
Hvalfangst var risikofylt. Fangstmennene hadde åpne robåter, slupper, som var bemannet med 6 mann. Arbeidsdelingen var klar. Foran satt harpunisten, akter satt styrmannen, og 4 roere satt i midten. Man måtte komme så nærme hvalen som mulig for å treffe med harpunen, før hvalen dykket. Kampen mot naturkreftene og hvalens styrke var brutal. Dette var en ren utmattelseskrig, og mange menneskeliv gikk også tapt.
Spekket ble kokt til olje og tran, og deretter tappet på tønner og fat og plassert i skipet som skulle frakte det hjem. Restene etter kokekarene finnes fortsatt.
Ellers er det mest hvalross her nå som ligger og hviler.
Tekst og foto: Siri Wolland
-på tur for Riksantikvaren
Les mer på: www.riksantikvaren.no
