Regjeringskvartalet i Oslo er i støpeskjeen og i medienes søkelys for tiden. Utstillingen som viser arkitektenes konkurransebidrag til nytt regjeringskvartal er nå åpnet. Da kan det være fint å se litt nærmere på den modernistiske kunsten og arkitekturen som danner utgangspunkt for det nye regjeringskvartalet.
Tekst og foto; Siri Wolland og Karen Thommesen.
Modernisme er navnet på en internasjonal bevegelse i billedkunst og arkitektur som vokste fram i første halvdel av 1900-tallet. Bevegelsen tok utgangspunkt i nye muligheter som industrialismen skapte, og at man i stor grad tok avstand fra tidligere tiders arkitekturuttrykk. Nye strømninger i blant annet vitenskapen og abstrakt billedkunst sprengte rammene for etablerte oppfatninger om stiluttrykk. Det ble utviklet materialer med nye egenskaper. Betong og stål ga muligheter for store spenn og nye konstruksjoner. Viktige stikkord var funksjonalitet og fleksibilitet.
I Regjeringskvartalet har vi noen av modernismens tidligste og mest spennende avtrykk på norsk arkitektur og kunst. Høyblokka (1958) og Y-blokka (1969) ble effektive kontorbygg som viste nye idealer om kunstens plass i det offentlige rom. Begge bygningene er tegnet av arkitekt Erling Viksjø, med utsmykninger av flere av samtidens fremste norske kunstnere, som Kai Fjell, Tore Haaland, Inger Sitter, Carl Nesjar, Odd Tandberg og ingen ringere enn Pablo Picasso.
Erling Viksjø (1910-1971) er en av norsk etterkrigs mest markante arkitekter, og mye av hans produksjon regnes som banebrytende for norsk arkitektur. Naturbetongen med elvegrus i overflaten ble tatt i bruk av andre i et slikt omfang at det er vanskelig i dag å forestille seg hvor epokegjørende dette var på 1950-tallet.
Viksjø var inspirert av internasjonale byggeprosjekter da han utformet sin visjon for regjeringskvartalet. Både FN-bygningen og UNESCO-bygningen var sentrale bygg som symboliserte internasjonal forbrødring. Den høyreiste FN-bygningen sto ferdig i 1952, mens den mer grasiøse Y-formede UNESCO-bygningen sto ferdig i 1958. Viksjø kjente til prosjektene, og det er nærliggende å tro at han er inspirert av disse. Dette gjelder særlig for Y-blokka. Viksjø hadde opprinnelig tegnet Y-blokka i regjeringskvartalet som en stram T, men gjorde den senere om til den buede Y-en vi kjenner i dag.
Men Erling Viksjøs visjoner for den integrerte kunsten i Høyblokka, og senere Y-blokka, var også noe nytt. Erling Viksjø og kunstneren Carl Nesjar inviterte Pablo Picasso til å delta i regjeringskvartalet med sin kunst. Picassos skisser ble overført til betong av Nesjar, og Picasso var selv imponert over sluttresultatet. Picassos samarbeid med Nesjar ble også utgangspunktet for hans offentlige monumentalkunst i en rekke andre byer. Kunsten i Regjeringskvartalet er derfor svært viktig når Picassos senere arbeider skal oppsummeres.
Picasso ble svært fascinert av naturbetongen, og bidro med nye og unike motiver. Picassos verk “Fiskerne” på utsiden av Y-blokka er nok kjent for de fleste. Men Picasso leverte til sammen fem skisser til utsmykningene i Høyblokka. Fire av disse, sammen med de norske kunstnernes bidrag, befinner seg inne i Høyblokka. Picasso bidrag til regjeringskvartalet inkluderer «Måken», i foajeen til Y-blokka. I trapperommet finner vi tre kunstverk. «Satyr og Faun» er basert på et tidligere kjent kunstverk av Picasso; triptykonet «Satyr, faun og kentaur med trefork» fra 1946. I tillegg finner vi «Stranden» og «Fiskerne». For motivet «Fiskerne» leverte Picasso to skisser. Den ene finner vi i trapperommet i Høyblokka, den andre resulterte i den monumentale utsmykningen av Y-blokkas fasade.
Kilder:
– Regjeringskvartalet: Riksantikvarens utredning om verneverdi og ny bruk
– PICASSO-OSLO KUNST OG ARKITEKTUR I REGJERINGSKVARTALET (Nasjonalmuseet/Riksantikvaren)
