Den dramatiske overskriften er faktisk tittelen på en midlertidig utstilling på Svalbard museum. «Med døden til følge» forteller om arkeologiske utgravinger av hvalfangergraver på Svalbard. Utstillingen problematiserer også klimaendringenes innvirkning på kulturminner på Svalbard.

Tekst: Karen Thommesen

En av til sammen 230 hvalfangergraver på Likneset på Svalbard. Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren
En av til sammen 230 hvalfangergraver på Likneset på Svalbard. Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren

På 16- og 1700-tallet foregikk det internasjonal hvalfangst i stor skala på Svalbard. Fangsten var motivert av gode priser på spekkolje og hvalbarder. På det meste var det omkring 300 hvalfangerskuter i Svalbards farvann. Hvalfangerne kom hovedsakelig fra Nederland og England, men også hvalfangere fra andre land som Danmark, prøvde lykken i nord.

Det var et hardt og farlig arbeid, og mange hvalfangere mistet livet hvert år. Det var ikke bare selve hvalfangsten som var farlig. Vi vet i dag om over 800 hvalfangergraver på Svalbard, og veldig mange av hvalfangerne døde av skjørbuk, mangel på C-vitamin. Siden døden var en velkjent gjest, ble det alltid fraktet materialer til kister med på reisen nordover.

Utstilling
Utstillingen viser bilder fra ulike arkeologiske utgravninger. I tillegg har museet rekonstruert en hvalfangergrav, og bruker prosjektorer og lydkulisser for å formidle historien. Foto: Foto: Sysselmannen på Svalbard

Hvalfangergravene er i dag ansett som unike kulturminner. Samtidig skyter klimaendringer fart, og mange av hvalfangergravene forsvinner raskere langs kystlinjen på grunn av erosjon og biologisk nedbrytning grunnet mindre permafrost. Sysselmannen på Svalbard har gjennomført flere arkeologiske utgravninger av hvalfangergraver, for å sikre viktig kildemateriale fra graver som var i ferd med å ødelegges på grunn av erosjon. Utgravningene er gjort med tillatelse fra Riksantikvaren, og funnene konserveres og oppbevares på Svalbard museum.

Engrav på vei ut i havet foto Siri Wolland RA
En av gravene på Likneset på Svalbard er fjernet av arkeologene etter at den holdt på å rase i havet på grunn av erosjon. Foto: Siri Wolland, Riksantikvaren

Utstillingen viser også hvordan bevaringsforholdene faktisk er blitt dårligere. Den sammenlikner arkeologiske funn som ble gjort på 1980-tallet, med funn fra 2016 og 2017. Både tekstiler og levninger i gravene som ble funnet på 1980-tallet var oppsiktsvekkende godt bevart i permafrosten. Etter utgravningene i 2016 og 2017, så man derimot at nedbrytningsprosessen for materialet i gravene var kommet mye lenger.

Funn av sokk fra utgravninger i Smeerenburgfjorden på 1980-tallet. Foto: Svalbard Museum
Funn av sokk fra utgravninger i Smeerenburgfjorden på 1980-tallet. Foto: Svalbard Museum
Funn av sokk fra utgravningen på Likneset i 2016. Foto: Svalbard Museum
Funn av sokk fra utgravningen på Likneset i 2016. Foto: Svalbard Museum

Utstillingen er et samarbeid mellom Svalbard Museum, Sysselmannen på Svalbard og Riksantikvaren. Det arbeides nå med planer for å vise utstillingen andre steder, også på fastlandet.