Av Siri Wolland, kunsthistoriker og fotograf.
Økonomi er en av de største utfordringene i kulturlivet. Koronarestriksjonene har i tillegg kuttet hardt i kultursektorens inntekter. Kulturøkonomien er mangfoldig og statens finans-pakke gir ikke bredde nok, eller treffsikre nok tiltak. Framtidens inntekter er i endring.
Økonomi og føringer henger tett sammen, og statlig finansiering er lettest å akseptere. Statlig føringer er bedre enn private, fordi kunsten vil være fri. Eller så fri som mulig. Alternativ finansiering i kulturlivet er vanskelig. Annonsering, markedsføring, og sponsorat slik vi kjenner fra den kommersielle verden og leserfinansierte nettsider er utfordrende.
Kunst og kultur på samme vis som journalistikken på nett, må få betalt, men hvordan?
Produkt
En leser kjøper en avis eller bok, og betaler for den. En musikkglad kjøper billetter til konserter og festivaler og betaler for det. Et produkt har en verdi som kan kjøpes av interesserte.
Kulturprodukt eller produkter på nett oppleves som annerledes og må kanskje verdisettes og kjøpes annerledes. For eksempel har kunst og kultur en sterk sosial side ved seg, som ikke kan oppleves på nett. En musikkfestival består ikke bare av musikk for publikum, men også mat, drikke, og sosialt liv. Hva skjer med et produkt på nett når vesentlige sosiale faktorer mangler?
Ulike kunst og kulturprodukter må konkurrere på nett på samme måte som i tradisjonelle markeder. Kampen om oppmerksomhet, der antall lesere/lyttere/brukere er sterkeste suksesskriterium. Samtidig er «riktig produkt til riktig målgruppe» mer viktig for å kunne overleve nettopp fordi spissingen gir en bedre effekt hos målgruppen. Kunstprodukter kan ikke være seg selv nok, men må også være relevant for utvalgte målgrupper.
Lesere, lyttere og brukere
Markedsføring av et kulturprodukt på nett er nødvendig. Et produkt selger sjelden seg selv. Spredning på sosiale medier er ikke tilfeldig, selv om det virker slik.
Alle kanaler selger sine lesere om det er papir- og nettaviser, ukeblader, bloggere og annet. Høyt antall lesere selger annonsene bedre. Men leseren må også betale for +abonnement, og leseren eller kjøperen må mene at de får value for money. Salg og markedsføring er ikke bare enkelt, uansett hvilken målgruppe man er ute etter å nå. Alle vil nå de unge, men det grå gullet (50+) bør også være interessant for næringslivet og annonsører.
Kulturlivet har ikke lange kommersielle tradisjoner. Næringslivet har ikke lange kulturelle tradisjoner heller. Hvordan kan næringslivet være relevant for kulturlivet for økt omsetning? Jeg utfordrer næringslivets tenkning, og oppfordrer dem til å bli mer relevant også for kulturlivet.
Innhold og kvalitet
Statlig finansiering, inklusive alle gode fond og stiftelser er ikke nok. Elitisme er et kjent fenomen, og det er flott at noen kunstnere selger bra og kan overleve av sin kunst. Det er bare for få. Kulturproduksjon generelt blir for smalt, gir for dårlige lønninger og kunst og kulturprodukter er dyrt. Høy pris vil begrense salg. Kulturlivet må finne og tåle nye finansieringsmuligheter. Vi må alle tenke nytt!
Kunst og kultur regnes ikke som samfunnskritisk, og får dermed mindre verdi. Men kunst og kultur er viktig del av folks liv. Det kan aldri være ubetydelig!
Nettavisene har betalingsmur. Click baites skal lede leseren inn mot kanal og kvalitetstoffet. Mon det. Skal kunst og kultur gjemmes bak en betalingsmur, er jeg redd at tilgjengelighet og deltagelse går tapt i bestrebelsen på å overleve.
Kultur trenger penger. Pengene trenger kultur. Hvordan kan en gjensidig nytte utvikles sammen? Jeg vet jeg banner i kirka, men vi må prøve!
Mai 2020.
