Av Siri Wolland, kunsthistoriker og fotograf.
Den eneste inngangen til borgen på Akershus i middelalderen var via Jomfrutårnet. Kong Håkon den 5. Magnusson og dronning Eufemias eneste barn, jomfru Ingebjørg ble født 1301. Året etter ble hun lovet bort til den 20-årige svenske hertugen Erik Magnusson. Helt ubekreftede kilder sier at grunnen til navnet Jomfrutårnet, var at jomfru Ingebjørg gjemte seg her fordi hun som 6-7 åring ikke ville møte sin kommende ektemann. I 1312 giftet de seg på Akershus slott, og da var Ingebjørg bare 11 år.
Borgen i middelalder-oslo
Borgen kneiser ytterst på Akersneset. Mot vest reiste fjellet seg bratt og ugjennomtrengelig fra fjorden, og mot øst skal det ha vært myr og sumplandskap. Vannstanden var 2,8 meter høyere i middelalderen. Det var viktig å legge borgen slik at det var vanskelig å komme inn også fra sør, der neset stakk ut i sjøen. Hovedinngangen var gjennom Jomfrutårnet, et veldig smalt, mørkt inngangsparti der man kunne ha full kontroll over alle som ville inn. 6 porter, bommer og fallgitter måtte passeres. Borgen var sikret godt og selv om den ble angrepet mange ganger, ble Akershus festning aldri erobret.
Kong Håkon den 5 Magnusson ble kronet til konge i 1299 i Oslo og han var gift med tyske Eufemia. Hun var for øvrig en kulturinteressert person og fikk bearbeidet musikk og oversatte europeiske viser til norsk. Før Kong Håkon ble konge rådde han over Romerike, Toten, Ringerike og Hadeland, altså store deler av Østlandet. Kongens tilknytning til Oslo var allerede sterk, og byens handel og innbyggertall vokste fort. Østlandet og Oslo ble en mektig landsdel og folkerikt. Ca. 2000 mennesker bodde i byen på denne tiden.
Fra 1299 kan man regne Oslo som rikets hovedstad, og byggingen av Akersborg på Akersneset var i gang. Borgen var virkelig en nyskaping i norsk middelalderarkitektur! Den tok lang tid å bygge, men Kong Håkon opplevde i sin regjeringstid (1299-1319) viktigheten av ha en sikker og viktig borg. Et farlig angrep ble slått tilbake i 1308 og et stort dobbeltbryllup ble holdt her i 1312.
Kong Håkon døde i 1319 og Ingeborg og Eriks 3 år gamle sønn Magnus, ble konge av Norge og Sverige. Det var urolige tider og svartedauden preget landet.
I 1360-årene bodde kong Håkon den VI og dronning Margrete på slottet. Det var kaldt og stor nød overalt. Det er bevart et brev fra høygravide dronning Margrete til sin mann der hun ber om hjelp til å skaffe nødvendig mat. Det var nok tøft for alle da.
Vi vet at de første «ildvåpen» ble tatt i bruk tidlig på 1400-tallet. Det førte ikke til store forandringer på borgen for den holdt fortsatt stand. I et forsøk på beleiring ble ridder Knut Alvsson hugd ned i 1502 og liket ble kastet i Kanniktårnet der det ble liggende å råtne i tolv år, til skrekk og advarsel. Tårnet ble selvfølgelig hetende Knutstårnet etter dette.
Romerike
Lynet slo ned Nordfløyen i 1527 og store deler av slottet brant ned. Gjenoppbyggingen var omfattende. Det var særlig bønder fra Romerike som ble beordret til å bygge opp slottet og de fikk et bygg og en sal oppkalt etter seg nemlig Romeriksfløyen. Fløyen ble videre ombygget i mur i 1633 under Christian IV. Det kongelige kjøkken ble etablert i bygget og Stattholderen hadde kontorer i 2.etasje. Salen var da delt inn i 3 rom og veggene var dekket med grønt stoff og hadde veggfaste benker i tillegg til 24 spanske stoler. Det viser regnskapet. Det midterste rommet hadde peis. I dag er de vakre salene blant regjeringens og kongens fremste representasjonslokaler. Romerikstårnet ble også bygget i 1633. Tårnet hadde en vindfløy med den norske løve og var veldig moderne.
I 1611 ble det laget en forskansning av jord og tømmer utenfor som fikk navnet Romerike bastion. Romerikinger satte varige spor etter seg.
Henrik Wergeland hadde kontor i Romeriksfløyen da han var Riksarkivar i 1845.
Kanoner
Forbedringsarbeidene fortsatte under lensherre Christen Munk (fint navn..), som fikk bygget et 3 etasjes kanontårn. Munks tårn. Dagens port er fra 1897 og førte til et forsenket batteri mot sjøen. Kongen hadde også egen kasematt som er et underjordisk kanonrom, for å kunne skyte langsetter slottet.
Bygging av Norge var tett knyttet til gruvedriften som startet på 1500-tallet. Sølv, kobber, utvinning av jern og andre metaller ga økonomisk gevinst og mange kanoner.
Christiania
Danske Christian IVs tilknytning til Norge kjenner vi jo, og i 1624 etter bybrannen i Oslo, bestemte han å flytte og gjenoppbygge byen tett inntil Akershus sine murer. Byen fikk navnet Christiania etter kongen.
I de hundre årene etter brannen i 1527 skjer det utbygging og modernisering av anlegget som forandrer middelalderborgen, festningen og slottet til et moderne og tidsriktig slott og festning. Renessanseslottet vokser fram. Nye krav er mer lys, luft, komfort og ikke minst oppvarming.
Lensherren på Akershus hadde ansvaret for drift av møller og sagbruk. Kongens mølle lå ved Nedre Foss, Bjølsen og sagbrukene ved Akerselva, Alnaelva, ved Moss og Eiker. Slottet hadde eget gårdsbruk, Ladegården, som hadde beitemarker og jorder mellom Skillebekk og Akerselva. Staller og fjøs var oppe ved Gamle Aker kirke, og Hovedøya og Bygdøy var tilknyttet gården. Festningen og garnisonen krevde en hel by.
Kong Fredrik de IV var den siste kongen som brukte Akershus slott som bolig da han var på besøk i 1704.
I 1801 bodde det 292 personer her, og 41 var fanger på «Slaveriet». Akershus ble nedlagt som festning for godt i 1856, men fungerte videre som militært hovedkvarter med skoler, depot og kaserneområder. Området ble brukt av tyskerne i krigsårene 1940-45 og norske motstandsfolk ble skutt på festningen. Også tyske og norske krigsforbrytere ble skutt på Akershusområdet i rettsoppgjøret etter krigen.
Landsfengsel
På 14-1500-tallet var det ikke vanlig å sette folk i fengsel, fordi det var lettere å ta livet av dem. Kun adelsmenn og statsfanger fikk fengselsopphold. Det var for øvrig dødsstraff i Norge fram til 1902.
Men fra 1600-tallet begynte den regulære fengselsdriften på Akershus, og ble hetende Slaveriet. Fengselsbehovet økte og man trengte mer plass, og Festningsgaten ble tatt i bruk etter å ha flyttet all lagervirksomhet. Særlig to kjente fanger satt i landsfengselet, de notoriske fengselsfuglene og utbryterkongene Gjest Baardsen og Ole Høiland.
Etter nytt lovverk og fangeopprør måtte man endre og modernisere straffeanstalten. 1937 gikk fengselet over til å være særanstalt for sikrings- og forvaringsdømte. Dødsdømte nordmenn satt her under andre verdenskrig, og etter krigen satt norske landssvikere her. Vidkun Quisling var en av dem.
Det tok lang tid før myndighetene bestemte seg for at området var et historisk viktig område for Norge og viktig kulturminne for nasjonen. Kanskje fordi man ikke visste hvor mye av anlegget som var igjen fra middelalderen? Riksantikvar Harry Fett var engasjert i bevaringen av Akershus og arkitekt Arnfinn Arneberg foreslo en plan for restaurering i 1932. i 1951 ble Akershus Slotts Venner etablert.
Heldigvis ble Akershus fredet og anlegget har mer enn 700 års spennende historie som vi kan glede oss over i dag! Det er verd et besøk neste gang du er i nærheten.
Kilder:
Akershus, Vårt riksklenodium 700 år, S. Tschudi-Madsen og H. Moberg, Aschehoug forlag.
Wikipedia.no
Omvisning på Akershus festning juli 2020
snl.no