Caribbean-British Art
Utstilling i Tate Britain, London.
1950s – Now.
1 December 2021 – 3 April 2022.
Dette er et tema jeg er spesielt opptatt for tiden.
Tekst og foto fra utstillingen; Siri Wolland, kunsthistoriker, fotograf og journalist.


Jeg er i gang med mitt kunstprosjekt; Art Fusion. -Inspirational Local and Native Caribbean Art! Looking at Art from my Nordic Perspective.
Jeg vil i dette prosjektet undersøke og vise kunsten fra Karibia, med utgangspunkt i Martinique. Hele Karibia består av Latin-Amerindiansk-, afrikansk- og europeisk-påvirket kunst og kultur, i tillegg til tropisk klima og vær. Jeg vil undersøke og reflektere over den lokale kunsten og se likheter og forskjeller opp mot de ulike historiske tidsepokene, hendelser og hvilken rolle det tropiske klima spiller for kunsten. Og høre hva kunstnerne selv forteller om sin kunst i dag, hvordan og hva som påvirker dem. Min egen kunst vil påvirkes.

Jeg ble så glad da jeg oppdaget at Tate Britain i London hadde stor åpning og lansering av utstillingen «Life Between Islands» i desember 2021. Utstillingen handler om, og undersøker britisk-karibisk kunst fra 1950-tallet og fram til i dag. 40 kunstnere viser sine verk. Noen kom til England som barn, mens andre er født og oppvokst her. Alle har imidlertid tatt med seg sin kulturarv inn i kunsten på forskjellig vis som igjen har påvirket britisk kunst og kunsthistorie. Utstillingen viser utfordringene, rasismen, systemfeilene, holdningene, og politikken kunstnerne møtte og stadig møter i England. Verkene forteller også om endringer over tid, om integrering, protestbevegelser, og om kulturarven de bærer med seg.
Utstillingen viser hvilken rolle kulturen har hatt for dekoloniseringen og hvilke sosiopolitiske kamper som har funnet sted. I tillegg viser utstillingen dagens kunstuttrykk om samme tema. Språklig prøver jeg å beholde uttrykk og navn på virksomheter som ligger tett til det engelske i teksten.



“Life Between Islands seeks to highlight the new identities, communities and cultural forms forged by Caribbean-British people. These developments have taken place in the face of hostility and discrimination, with defiance, solidarity, and creativity. The exhibition reveals the ways in which people of the Caribbean diaspora have created a distinctly Caribbean-British culture while influencing British society as a whole.” Sitert fra Tate Britains program.
Utstillingen er delt inn i 5 deler;
1.Ankomsten til England:
Mange kunstnere kom til England fra tidligere kolonier i Karibia. De første kom på 40-50-tallet fra Barbados, Britisk Guiana, Jamaica, Trinidad og Tobago blant annet for å studere eller i håp om å utvikle sin kunst i et større marked. Kunstnerne utfordret det britiske kolonipåvirkede samfunnssystemet og ville ta tilbake sin kulturarv som hadde blitt fragmentet eller visket ut i løpet av hundrevis av år under slaveri- og kolonitiden.
Kunstnerne påpekte rasemessige ulikheter, de utviklet nye identiteter for mennesker med karibisk bakgrunn og utviklet en ny moderne karibisk estetikk. Det var og er en kamp.
2.Presset:
Kunstnere som er presentert i denne avdelingen er født i England, og deres arbeider konfronterer rasismen direkte. De reflekterer over britiske svarte menneskers erfaring med høy arbeidsløshet, politivold, negative medier, forfølgelser fra høyreekstreme grupper etc, på 1970-80-tallet. Kunstnernes verk ville vise kollektiv makt, felleskapsånd, og de dokumenterte områdene der karibisk kultur og mennesker var mulig, nemlig i hjemmene. The Black Art Movement bredte om seg på 1980-tallet.
3. Spøkelser fra fortiden:
De 4 kunstnerne som er presentert i her viser hvordan de mener at fortiden går igjen i dagens samfunn og har en arv i nåtiden.
4. Karibia er gjenvunnet; Karneval og Creol
Kunsten her har tydelige referanser til karibisk geografi og tradisjoner. Creol er en felles sammenknytning av de engelske og franske øyene i Karibia, der mat, språk og tradisjon blandes i det felles Creol. Synkretisme betyr i religionshistorien en sammenblanding av religioner, og som er grunntanken i afrikansk-karibiske religion. Kunsten reflekterer rundt erfaringer av blandingen av disse ulike samfunnene og kulturene. Karneval er en slik kreolsk blanding!
Det er interessant hva Tate Britain skriver om karibisk karneval:
«Caribbean Carnival’s origins lie in enslaved people mocking the luxurious excesses of their enslavers. It has evolved over time, maintaining social significance after abolition, through legacies of colonial violence and oppression, migration and independence movements. The actions of Carnival: masquerade, procession, making music, occupying space, are a means of affirmation. They celebrate life as a demonstration of collective resilience. In the UK Carnival asserts the centrality of Black life and Caribbean culture within Britain.”
5. Fortid, nåtid og fremtid:
Verkene i denne avdelingen er nyere og har i seg det komplekse i fortiden, nåtiden og fremtiden. Stuart Hall er en Britisk/Jamaican teoretiker som sier at “Detours through the past are necessary to make ourselves anew”. Karibiske kultur, musikk, mat, litteratur og kunst har blitt en del av den britiske. Men det er fortsatt motsetninger mellom britisk og karibisk historieforståelse, om både tilknytning og adskillelse. I tillegg har immigrasjonslovgivningen gjort det vanskelig for folk i Karibia å komme til England.
Kunstnerne i denne seksjonen utforsker disse paradoksene. Kunstnerne fortsetter å lage rom for Karibisk/britisk liv og tradisjoner.
Utstillingen oppleves som lærerik og veldig interessant fordi tema ikke er løftet samlet fram tidligere. Problemstillinger rundt kolonitid, slaveri, løsrivelse og eller tilknytninger til kolonimakt er vanskelige politiske oppgaver, men også de sosiokulturelle utfordringene krever oppmerksomhet. Historiske hendelser og problemstillinger er ofte like aktuelle i dagens samfunn. Det vises i kunsten.











Etterordet fra Tate Britain lyder slik:
“Although several years in the making, this exhibition has an additional sense of urgency in the wake of protests in support of Black Lives Matter and the Windrush scandal. These events have forced a national reckoning with British history, challenging institutions to rethink the stories they tell and the communities they represent.
Britain’s history is profoundly intertwined with the Caribbean’s. Histories that may be very familiar to Caribbean-British people are insufficiently known in Britain generally. This gap in knowledge continues to have major social consequences for Caribbean-British communities in the UK.
Life Between Islands highlights some of these important histories across the past seventy years. However, as many of the exhibition artworks reveal, the story goes back much further. Much of Britain’s wealth and global power was built on the colonisation of the West Indies and the transatlantic slave trade. Tate`s founding benefactor, Henry Tate was a sugar refiner. He started his sugar business in 1859, some time after the abolition of slavery in the British Empire. Nevertheless, the industry from which he derived his wealth had been built on the labour of enslaved Africans and their descendants in the Caribbean, and subsequently relied on the indentured labour of Indian and Chinese people until the 1910s.
Many works in the exhibition are now part of Tate’s collection. However, like much of the mainstream British art world, Tate was late to recognise many of the artists included. Life Between Islands is part of a long-term commitment to diversify Tate Britain’s collection and exhibitions. It joins a number of major recent and forthcoming exhibitions and commissions by British artists of Caribbean heritage.”
Dette var en spennende og lærerik utstilling som klarte formidle og vise karibisk kunst fra forskjellige tiår, og med en vilje til å vise den politiske og krevende samfunnsutviklingen uten å miste det karibiske perspektivet av syne. Når så mange spennende kunstnere bor og virker i England, hvordan er kunstmiljøene i Karibia?
Jeg er opptatt av franske Martinique og jeg undersøker hvordan kunst og kulturlivet arter seg i der. Martinique er karibisk, men et fransk oversjøisk departement, og er dermed i EU. Hvordan er denne kunsten knyttet til Frankrike? Hva påvirker kunsten i Martinique? Mer om det senere.
Utstillingen kan anbefales! Les mer om karibisk-britisk kunst her.
