Tekst og foto Siri Wolland, kunsthistoriker, fotograf og journalist.
Hun er ikke levnet stor ære, Josefine Bonaparte, keiserinne av Frankrike i perioden 1804-1810. Men hvordan kan hun knyttes til Norge? Jo, via barnebarnet Josefine! Les videre i historien.
Marie Josèphe Rose Tascher de La Pagerie ble født i den lille byen Les Trois Îlets på Martinique i 1763. Hun var datter av en hvit, rik plantasjeeier som holdt mange slaver, og hun levde sitt privilegerte liv her fram til hun giftet seg med Alexandre de Beauharnais i 1779 som 16-åring. De fikk to barn sammen, Eugène (1781-1824) og Hortense (1783-1837).
Alexandre de Beauharnais var politiker og general under den franske revolusjonen, og ble halshugget i 1794 under The Reign of Terror. Josefine ble også satt i fengsel på samme tid, men ble løslatt tre måneder etter, takket være rettsakene knyttet til Robespierre fall, da hans virke som revolusjonær politiker og advokat tok slutt og han måtte bøte med livet. Fangene ble sluppet fri! Den franske revolusjonen var en blodig, men viktig tid for politikk og samfunnsliv i hele Europa.
Napoléon Bonaparte (1769-1821) var en sentral, mektig politiker og militær på slutten av den franske revolusjon, og utpekte seg som Frankrikes keiser i 1804.
Vi kjenner alle Napoleonskrigene. Det ble mange kriger og slag etter hvert da Frankrike kjempet mot Storbritannia, de tyske statene og Russland. Danmark-Norge kjempet også med Frankrike mot Storbritannia og Sverige, og tapte. Napoleon tapte krigen til slutt, da han tapte slaget i Waterloo 1815. B
Det kommer en Napoleon III (og senere Napoleon IV) som påvirker politikken, men det er en helt annen historie.
Josefine var Napoleons første kone. Hun giftet seg med den 6 år yngre Napoleon da han var en ambisiøs herremann og offiser i 1796. Josefine var 33 år gammel og enke. Napoleon skal ha blitt hodestups forelsket i henne og selv etter de ble gift skrev Napoleon lidenskapelige kjærlighetsbrev til henne i periodene de var fra hverandre, men Josefine var lunken.
Etter vel 14 år ville Napoleon ha skilsmisse fordi Josefine ikke ble gravid. Josefine døde i 1814 og ble gravlagt i en liten kirke utenfor Paris.
Josefine ble oppfattet som rar og annerledes i det franske hoffet fordi hun hadde dårlige manerer og dårlige tenner på grunn av sin provinsielle karibiske bakgrunn. Tennene ble ødelagt på grunn av sukkeret og dårlige manerer kom av avstanden til Paris. Hjemme på Martinique var det stadige slaveopprør. Men den franske revolusjon kom egentlig aldri hit.
Kunne Josefine ha vært en forkjemper for å oppheve slaveriet? Kunne hun ha talt slavene sak under det nye franske regime som kjempet for stemmerett og like rettigheter for alle?
Kanskje, men hun gjorde ikke det. Hun var en aristokrat og kvinne av sin tid, opptatt av de nære ting. Hun var lidenskapelig opptatt av roser, men hun var ikke ambassadør for sitt hjemland. Selv som keiserinne av Frankrike uttrykte hun ikke motstand mot slaveriet. Kan hende var det i seg selv tøft nok å eksistere i det franske aristokratiet og hoffet.
I museet La Pagerie i Les Trios Îlets på Martinique, skriver man at noen i dag ville kunne forvente at Josefine uttrykte et engasjement og mening om sitt hjemlands håndtering av slaveriet og kampen for menneskerettigheter, men at det ikke finnes dokumentasjon på det. Verken for eller imot.
Når jeg spør flere folk på Martinique om Josefine Bonaparte, rynker de på nesen. Datter av en Béké (hvit plantasjeeier), gift med Napoleon, og keiserinne av Frankrike, er egentlig ingenting å være stolt av. Det er et historisk faktum. Ikke noe mer.
Josefines sønn Eugène giftet seg imidlertid med Augusta av Bayern, og etter hvert ble han visekonge av Italia og hertug av Leuchtenberg. Deres datter og dermed Josefines barnebarn ble født i 1807, og hun fikk navnet Joséphine Maximiliane Eugénie Napoleone. Hun giftet seg med kronprins Oscar den I av Sverige i 1823 og ble dronning av Sverige-Norge fra 1844 til 1859.
I 1824 besøkte det svenske kronprinsparet Christiania og reiste rundt i landet noen måneder. Kongeparet var i Kristiania i 1852 også, og som katolikk arbeidet dronning Josefine for byggingen av flere katolske kirker, blant annet St.Olavs kirke i Oslo. Josefinesgate i Oslo er oppkalt etter henne. Dronning Josefine var svært populær i sitt nye hjemland, og er tippoldemor til sittende monark i Sverige.