Tekst Siri Wolland, kunsthistoriker.
Det er en statue som fascinerer mer enn noen annen. «Veiled Christ» eller «Cristo Velato» av Guiseppe Sanmartino fra 1753, som er plassert i Museo Cappella Sansevero i Napoli. Jeg er på reportasjereise for kunstmagasinet Feelgood i Napoli, og da er en stopp for å se på denne statuen helt nødvendig.
Vi har jo alle latt oss forføre av renessansekunstnerne Michelangelo og Leonardo Da Vincis fantastiske skulpturer og kunstnerskap. Det er en aldersgenerasjon mellom de to kunstnerne, men de konkurrerte og virket sammen en periode. Italia har så mange geniale kunstnere. Men Sanmartino gjør noe ekstraordinært selv sammenlignet med de to store foregående mesterne. Han lager et tynt marmorslør over Kristus slik at figuren under sløret ikke mister sitt lidende uttrykk. Det er nesten ikke mulig å tro at slikt kan lages i stein. «Hugge ut i marmor», som uttrykk passer ikke. Teknisk er dette åpenbart et mesterstykke, men posituren, den lidende hodeplasseringen, ansiktsuttrykket, ribbena, blodårene og knoklene på føttene er overjordisk vakkert. Tornekransen ligger ved føttene.
Før man går ut av kapellet må man se opp og bruke litt tid på å beundre takmaleriene. For en lykke.
