Tekst og foto, Siri Wolland, kunsthistoriker, journalist og fotograf
Første gang jeg så et verk av kunstneren Jan Groth (1938-2022) var da sceneteppet ble montert på Det norske teatret på 80-tallet. Et gigantisk stort svart stoff og en eneste hvit strek formet som en bevegelig
-v eller kanskje en -y.
Så enkelt og så mektig! Jeg syntes streken lignet en klippe, et juv, dalende måke, eller var det rett og slett en følsom strek! Jeg hadde aldri sett og opplevd noe så enkelt, men så monumentalt.
Tekstilkunstner, tegner og skulptør Jan Groth døde i vår 84 år gammel, da han var i ferd med å legge siste hånd på verket i en ny utstilling i Galleri Riis i Oslo. Den enkle linjen er blitt hans varemerke, om linjen er vevd, tegnet eller støpt i bronse.
Galleri Riis i Oslo har fullført utstillingen de har kalt Jan Groth in Memoriam som står til 18. juni og som virkelig er verd å se!
Her kan man bare undres over de heller små tegningene med fettstift, som blir til kjempestore streker og tegninger på store vegger uten at følsomheten forringes. Eller gobelinvevene og streken som passer sammen som hånd i hanske. Selv bronsestrekene fyller veggene med selvfølgelighet.
Det er vakkert, sanselig og man fylles av ærefrykt for det å tørre å være enkel, og lykkes.
Trykk på bildene for å se dem større.
