En liten bit av Hellas

Tekst og foto, Siri Wolland, kunsthistoriker, fotograf, journalist og artfluencer.

Kykladene kalles øyene utenfor fastlands-Hellas i Egeerhavet altså havområdet mellom Hellas og Tyrkia. Bronsealderen på øygruppen og den kykladiske kunsten blomstret omkring 3000-2000 f.kr. Øyene var rike på jern, kobber og marmor. I tillegg var øyene lett tilgjengelige for reisende. Så reisetradisjonene er lange! Jeg husker at øyhopping var populært på 1980-tallet. I dag er det fortsatt en glad form for campingtilværelse ser jeg, når trøtte ungdommer dukker opp sent på morgenkvisten etter en munter og lang natt. En litt Mamma Mia-aktig tilværelse, for den som har sett filmen eller forestillingen.  Jeg er altså på et kort besøk, og har allerede «hoppet» noen øyer for å komme hit.

Da jeg studerte kunsthistorie dekket gresk historie og kunst nesten hele grunnfaget. Den greske antikken er så grunnleggende for oss og så spennende! Her ligger vår vestlige sivilisasjons vugge. Filosofien, kunsten, gudene og templene har påvirket alle tidsepoker senere.

Men det er funnet spor etter mennesker i Hellas ca 200.000 før historisk tid. Til sammenligning er de eldste skjelettene funnet i Norge ca 9000 år gamle.

Hellas er i dag et ettertraktet bade og feriested med nok sol, deilig mat og nydelig strender, men jeg er på jakt etter kykladiske kunsten og historien. Jeg befinner meg på den lille øya Antiparos i Egeerhavet, midt i Kykladene, litt nord for Kreta, og denne lille søvnige landsbyen var en del av en sydende, kokende kunstutvikling for ca 5000 år siden.

Man deler de arkeologiske funnene i helladisk (fastlands-Hellas), kykladisk (Egeerhavsøyene) og minoisk (på Kreta), for å angi opprinnelsessted. Kykladene hadde som sagt sin blomstringstid i Bronsealderen og de laget marmorstatuer og metallgjenstander. De hadde velordnede bosamfunn og festningsmurer. Man laget våpen og redskaper av bronse og pottemakerhjulet blir tatt i bruk. De «kykladiske stekepannene» er fortsatt litt av et mysterium. De er runde keramikkplater, ca 20-28 cm og ligner stekepanner. Mange av disse stekepannene er rikt dekorert, men funksjonen er uviss.

Den kykladiske kunsten fra bronsealderen er kjent for sine kvinnefigurer utformet i hvit marmor med flate ansikter og armene foldet over magen. Men gravene her ble plyndret for å tilfredsstille et økende antikvitetsmarked tidlig på 1900-tallet.
Mange moderne kunstnere ble inspirert av denne kykladiske kunsten, i tillegg til samlere som ville ha artefakter som lignet Jean Arp og Constantin Brancusi skulpturer for eksempel.

Det ble laget nydelig freskomalerier, keramikk, relieffkunst, elfenbensutskjæringer, gullsmedkunst og selvfølgelig arkitektur. På fastlandet fikk man høyhus, toetasjers-høvdingehus, og på Kreta laget man kuppelgraver for klaner gjennom generasjoner. Det kom bosetting på Knossos, som blir forløper til de gigantiske palassanleggene. Den minoiske blomstringstiden (2000-1450 f.kr.) på øya Kreta fikk stor politisk, kulturell og økonomisk innflytelse, og det ble bygget store palasser flere steder på øya. Oppdagelsen av Knossos var et stort arkeologisk gjennombrudd.

Vi tar en liten båttur over til den ganske ukjente øya Despotiko rett sør-vest for Antiparos. Der står nemlig restene etter en stor bygning med mange rom og alter og et dorisk tempel fra Antikken, en helligdom viet guden Apollon. Inskripsjoner viser dyrkingen av Apollon. Utgravningene viser at det bodde folk her under den geometriske perioden (900-800 f. kr), men at høydepunktet var i den arkaiske perioden (ca 6-500 f. kr) da det monumentale tempelet og det hellige «Hestiatorion» ble bygget. Det er mange bygningslag. Arkeologene har funnet Artemis-kult og dyrking av gudinnen Hestia. En halv Kouros-statue er funnet på øya. Det er en særegen type marmorstatue fra arkaisk tid, der manne-figuren står med ett ben foran det andre og armene rett ned.
Ellers er 22 hus på området gravd ut. Og de arkeologiske utgravningene fortsetter. 

Sundet mellom de to øyene er grunt, og vannet er krystallklart. Det er bare noen få typer båter som kan ferdes her. Verdifulle arkeologiske funn viser at havnivået var 3 meter lavere og at øya var landtilknyttet naboøyene i oldtiden. Funn er gjort av storslagne senarkaiske helligdommer og gjenstandene oppbevares på arkeologisk museum i Paros. Despotiko er i dag ubebodd, bortsett fra geitene da. Og vi får lov til å besøke øya en stakket stund.

Despotiko ble for øvrig erobret av Venetianerne (fra Italia) på 1200-tallet og av Ottomanerne på 1600-tallet. Nå er det arkeologene som regjerer.

Fastlands-Hellas fikk en ny kulturblomstring (1600-1200 f.kr) etter mønster fra Kreta, som ikke kan knyttes til innvandring, og som kalles mykensk tid etter borgen Mykene. Omkring år 1200 ble de fleste mykenske palassene ødelagt. Årsaken er uklar.

Gresktalende indoeuropeiske stammer invaderte området og den kulturelle utviklingen ble brutt. Man vet ikke om invasjonen kom brått eller gradvis over tid. Men ødeleggelsene av de gamle bosetningene var et faktum. Hungersnød og vulkanutbrudd i tillegg til innbyrdeskriger endret politikken og mange samfunnsstrukturer. Hellas går inn i den mørke tidsalderen tidlig jernalder (ca 1100-800 f.Kr).

Vi husker historiene om da grekerne ledet av kong Agamemnon kriget mot trojanerne som ble temaet for Homers episke dikt om Iliaden. Også Homers dikt Odysseen beskrev de mørke århundrene, da gresk sivilisasjon kollapser. Heldigvis for Homers diktning og skrifter som har vært våre kilder til kunnskap i tillegg til arkeologien naturligvis. Homer beskriver flere tusen år gammel kultur og samfunnsliv, om fruktbarhetsriter, om guder og mytologi, i et skriftspråk og dikts form.

Men ny gresk renessanse skulle oppstå. Det er morsomt å tenke på at utviklingen av denne høykulturen skjedde også i Egypt og Midtøsten på samme tid. De hadde nær kontakt, men var likevel ganske forskjellig. Hellas besto av mange små stater og kolonier fra kysten av Lilleasia (omtrent dagens Tyrkia) til Sicilia og Sør-Italia. Det var en kulturell smeltedigel og nyskapende, men politisk veldig urolig periode med mange kriger og konflikter. I Egypt for eksempel var én farao samlingspunkt i riket, selv om faraoene ble skiftet ut med ujevne mellomrom. Epokegjørende kunst, litteratur, filosofi, ingeniør- og vitenskap fant sted i dette spennende tidsrommet i vår historie.

Det tenker jeg på når jeg oppdager denne lille perlen av en øy for min egen del. Et dypdykk i gresk historie kan anbefales. Takk også til vennlige grekere som snakker engelsk og som forteller villig vekk om sin historie.

Litt ekstra fakta:
Historisk tid er den perioden vi har kilder som kan rekonstruere den historiske utviklingen i et samfunn. Man bruker begrepene Etter vår tidsregning, evt og fvt, Før vår tidsregning. Forhistorisk tid og overgangen til historisk tid varierer fra ulike kulturer. For eksempel begynte folk å bruke skrift i Egypt og Midtøsten ca 3000 fvt, og i det gamle Hellas ca 750 fvt, mens vi i Norden fikk et skille da kristendommen ble innført ca 1000 evt. Man bruker naturligvis også uttrykkene før Kristi fødsel -f.Kr og etter Kristi fødsel -e.Kr. som tidsangivelser. 

Les mer om Den kykladiske “stekepannen”:
https://no.frwiki.wiki/wiki/Po%C3%AAle_%C3%A0_frire_%28Cyclades%29

Par © Marie-Lan Nguyen / Wikimedia Commons, Domaine public.

Den kykladiske kunsten:
https://no.wikipedia.org/wiki/Kykladisk_kunst

https://kunsthistorie.com/fagwiki/Gresk_kunst