Av Siri Wolland, kunsthistoriker, journalist og Artfluencer for Cultura Notes.
Publisert i FEELGOOD vol 48, 2022.

Det er et uttrykk tilknyttet kunsten som er som å banne i kirka. Kitsch.
Det er en form for ikke-kunst.

Det er nok mange tolkninger av uttrykket, men ingen positive forståelser akkurat. Ordet er tysk og opprinnelig skal Kitsch ha oppstått blant kunsthandlere i München på 1800-tallet for å beskrive kunstlignende gjenstander som ble produsert for et masse-marked. Kunstverdien av produktet var lav, men det kunne likevel bli populært blant en viss type mennesker fordi prisen også var gunstig. Folkekunst altså.

Store norske leksikon definerer at Kitsch-gjenstander mangler originalitet, og spiller på følelser, sentimentalitet og patos. Det kan omfatte alt fra Mikke Mus-telefoner og plastikkmadonnaer til kopier av Eiffeltårnet eller nipshunder. Populære malermotiver har vært «sigøynerkvinne», gammel fisker og gråtende barn. Nips, er en beslektet kategori, med samme konnotasjon. Fiduskunst er et annet uttrykk som brukes. Fidus kommer av det latinske Fides, som betyr tillitt eller tiltro.

Fiduskunst er et opprinnelig dansk uttrykk for «rammebutikkbilder» det vil si massefremstilte malerier, ofte uten signatur. I tillegg har Fiduskunsten ofte tekniske svakheter som feil vinkel og proporsjoner. Fiduskunsten er banal, lettfattelig med populære motiver og fordi den produseres i stort antall til rimelige priser, søker den å nå et stort publikum. Underforstått at massene har ikke smak og eier ikke kvalitetssans. Igjen blir «Elg i solnedgang» og «Sigøynerkvinnen» nevnt som typisk fiduskunst. Kjært barn har mange navn.  Hva er så opprinnelsen til «Sigøynerkvinnen» og «Elg i solnedgang» egentlig?


Charles Antal Róka (1912-1999) het Károly Róka, og kom til Norge fra Ungarn i 1936. Han ble mest kjent for sine varme malerier av unge eksotiske sigøynerkvinner. I dag brukes ikke benevnelsen sigøyner, men romfolk. Men siden maleritypen har fått navnet «Sigøynerkvinne», bruker jeg uttrykket slik. Mange norske hjem på 1970-tallet hadde en reproduksjon av sigøynerkvinnen på veggen. Róka skal i virkeligheten ha møtt henne i havnekvarteret i Marseille før han kom til Norge, og siden brukte han hukommelsen til å male den sensuelle kvinnen i alle sine sigøynerkvinne-malerier.

Charles Rókas malerier selges i dag på auksjoner og «Sigøynerkvinnen» er fortsatt aktuell. Norges-rekorden er ifølge en artikkel i Budstikka, 146.000 kroner og ble satt i 2004, da et Drammens-galleri arrangerte en salgsutstilling med 40 av Rókas malerier.

Róka hadde utdannelse fra kunstakademiet i Budapest og et år ved kunstakademiet i Oslo. Sigøynerkvinnen-maleriene kalles Kitsch. Men mange mener at Róka var så teknisk dyktig at han ikke burde sammenlignes med fiduskunstnere!
Så kanskje er det flere der ute som har uante skatter i boden eller på veggen?  

Selv om Róka også malte andre motiver, ble han aldri innlemmet i det gode selskap. Haugar Vestfold Kunstmuseum skulle bli den første kunstinstitusjonen i landet som åpnet dørene for Charles Róka, med utstillingen med den talende tittelen «Kitschprinsen» 2003. «Kongen» av Kitsch var sikkert opptatt. Med femti utvalgte malerier ble både den «kjente» og «ukjente» Róka vist frem.

Hvem malte egentlig den første elgen i solnedgang? Den romantiske maleren Christian Skredsvik (1854-1924) malte «Elg i solrenningen» og han er nok den meste kjente maleren. Mens den mest kopierte er Gondro Elind fra Rolvsøy sin versjon (ovenfor, foto Norsk Folkemuseum). Det gikk inflasjon i elgen etter krigen, i skogen, i solnedgang eller i månelys.

Folkekunsten sprang egentlig ut av den viktorianske senromantikken på slutten av 1800-tallet. Hjort er et mer vanlig dyr nedover i Europa, mens elgen er jo vår. Uansett, storslagne romantiske bilder ble det, med elg eller hjort i sentrum. Bildene er lett å forstå, og tunge i symbolikk og patos.

– Ofte sto «skogens konge» på andre siden av tjernet og så lengtende mot mor og barn, som kan tolkes som et symbol på den tradisjonelle kjernefamilien, sier Arne Lie Christensen, som har skrevet boken; Elg i solnedgang, et kulturhistorisk blikk på bilder. (Pax forlag, 2020)

– Flere av disse bildene kan uten tvil kalles kunst. Men kunstkjennere er arrogante, de ser nedlatende på det «vanlige folk» liker, sier Christensen til NRK i 2020. Kulturhistorikeren har sett på bildebruk i norske hjem fra 1700-tallet til moderne tid. Han har tatt på seg sine kulturhistoriske briller når han vurderer hva dette sier om oss. Morsomme betraktninger.

Før og etter andre verdenskrig hadde «alle» slik kunst på veggene. Den romantiske tradisjonen ble til slutt litt vel mye, og på 1970-tallet ble bildene tatt ned og stuet bort. Men bare noen ti-år etter, ble retrokunsten tatt fram igjen, og verdien økte. Bildene fikk ikonisk kitschstatus.

Rent kunstfaglig vil Kitsch på den ene side være utenfor kunstbegrepet, men på den annen side faktisk være kunstens negasjon, dens antitese. Det er interessant! Det er nettopp dette som blir problematisk i drøftingen av Kitsch, ja akk så vanskelig, fordi Kitsch utgir seg for å være kunst uten å være det. Kitsch kan være et bilde på falskhet, og manglende mot til innsikt og erkjennelse.

Noen kunstnere bruker Kitsch helt bevisst og har skapt en ny retning i kunsten som kalles «Camp». Begrepet oppsto på 1980-tallet med pop-art-kunsten, Andy Warhol og Jeff Koons. Et eksempel er rosa miniatyrkopier av Michelangelos davidstatue. De fleste vil si at dette er glorete kitsch, mens andre vil kunne si at dette er leken kunstnerisk bruk av Kitsch som danner genuin kunst. Henger du med? Særlig er denne populærkulturen fått høy status i USA.  

Maleren Odd Nerdrum sa at han var kitsch-maler i 1998. Flere norske figurative malere hang seg på denne internasjonale bevegelsen. Nerdrum skrev sammen med flere andre, boken «Hva er kitsch?» utgitt på Kakke forlag i 2000, og boken ble et manifest for denne bevegelsen, «Klassisk figurasjon».

Det er tøffe diskusjoner i kunstlivet om definisjonsmakt, om figurativ kunst versus konsept-kunst, om kunsten før og nå, modernisme og postmodernisme (..), om penger, pris, samlere og innkjøpsordninger. Om å få plass i kunsten, prestisje og anerkjennelse.

Kunstbegreper og forståelse er under press for endring, og nye uttrykk lages, i et kunstfelt som har utvidet seg enormt. Visuell kunst i dag kan omfavne at Kitsch er kult, mer enn den klassiske kunstforståelsen kunne. Masse-kultur, reproduksjon, appropriering via sosiale medier er et selvfølgelig faktum, og Kitsch kan enten forsvinne eller få ny mening. Det vil tiden vise.

Les mer om kunst i FEELGOOD som kommer ut 2 ganger i året.