Av Siri Wolland, kunsthistoriker, fotograf og journalist.
Fotoutstillingen «Les Caraïbes rencontrent le Nordique Noir et vice versa» er over for denne gang!
Finissage er en avslutningsfest! Når en utstilling går mot slutten føler man et behov for å feire, men også oppsummere alt som har skjedd og hva man har lært i en kort, konsentrert periode.
Jeg har nemlig vært så heldig å få utstilt mine fotografier fra Martinique og Norge i Den norske klubben i Paris. Eller Le Cercle Norvégien de Paris, som det heter på fransk. Den norske og svenske klubben holder hus sammen i 242 rue de Rivoli, i hjertet av Paris.
Jeg har skrevet om det før, men kort fortalt har jeg altså et kunstprosjekt, Art Fusion, (les mer her) som har tatt meg til Martinique der jeg har fått lov til å bli kjent med karibisk kunst og kultur. Jeg har fotografert i Norge og Martinique i svart-hvitt og i sjangeren Nordic Noir. Jeg hadde en fotokunstutstilling i galleriet Un Oeuf i hovedstaden Fort-de-France i mars i fjor og nå i Paris i perioden 9.mars til 27.mars.
Først må jeg få si at utstillingen ble en suksess! Jeg er stolt av bildene, det er flotte lokaler, mange mennesker har sett utstillingen, jeg fikk utmerket hjelp til montering og demontering av bildene, ja og alt gikk bra til slutt. Men bak en suksess ligger noen utfordringer som gjør livet spennende.
Jeg sitter på flyplassen i Oslo, da det tikket inn en melding om at de 24 rammene jeg hadde bestilt dessverre ikke kunne leveres i dag som planlagt. Første mulighet var om to dager. Jeg bruker et par timer for å finne noen jeg kunne brekke armene på for å få leveransen likevel. Uten hell. To dager senere kunne rammene dessverre ikke leveres likevel, for streik i Frankrike stopper det meste. Da avbestiller jeg rammene, og drar til Ikea med høy puls og kjøper nye rammer. Det fungerte bedre.
Utstillingen skulle vært opphengt og klar 6.mars. Men på grunn av en dobbeltbooking i klubben og generalstreik i Frankrike, var spørsmålet om jeg kunne henge opp bildene dagen før åpningen? Jeg ber pent om å få henge opp bildene så tidlig som mulig! Jo før, jo bedre. Usikkerhet skaper nervøsitet, og tanken på å ikke rekke sin egen utstillingsåpning er hysterisk morsom..
Det tar 7 timer å montere 24 fotografier i rammer forresten. Da det var 5 bilder igjen å montere, tok jeg meg et glass vin til arbeidet. Det hadde jeg fortjent følte jeg. Så fikk jeg videre utmerket hjelp til å henge opp bildene i galleriet, også nedmontering på rekordtid. Tusen takk til Svenska konstforeningen og Den norske klubben.
En norsk avis hadde tenkt til å skrive om utstillingen og om prosjektet, kunne ikke komme likevel. Men franske Le Monde var til stede. Tusen takk til alle som kom, venner, familie, og alle ukjente. Både franske og norske. 60-70 mennesker laget god stemning på åpningen!
Jeg kan puste lettet ut, og jeg er veldig takknemlig! The devil is in the details, sies det. Jeg hadde tenkt på det meste, men noen ting styrer man rett og slett ikke, og det lever jeg godt med.
Her er bilder fra forberedelsene, selve åpningen og finissagen!
Bildene fra utstillingen kan kjøpes på min nettside.
Trykk på bildet for å gjøre det stort.
