Av kunsthistoriker Siri Wolland
Det er en interessant utstilling som heter «Mark Rothko. Malerier på papir» på Nasjonalmuseet i Oslo, fra 16. mai til 22. september i år. Mark Rothko (1903-1970) er mest kjent for sine enormt store malerier av fargede flater gjerne delt inn i to, tre eller fire forskjellige lag og tykkelser. Fargene er ekstremt vakre og avpasset til hverandre. Fargeflatene virker tette ved første øyekast, men man kan ane lag på lag med malerstrøk etter å ha sett på flatene noen minutter. Rektanglene har lodne kanter. Maleriene har en slags meditativ effekt. Rothko selv beskrev sine malerier som utrykk for tragedie, sorg, ekstase og glede, og at de handlet om menneskers grunnleggende følelser. Tolkningen er åpen naturligvis.
Det er mindre kjent at Rothko malte over 1000 verk på papir, og i denne utstillingen vises 80 av dem. Kurator Øystein Ustvedt beskriver kunstneren som «The Rembrandt of Modernism», og denne utstillingen er den første store presentasjonen av Rothko i Norden.
Samtidskunst etter 2.verdenskrig, og særlig verk fra New York-skolen som også Rothko tilhørte, ble inspirerende for mange norske kunstnere, men er ikke innkjøpt eller vist ofte i Norge.
-Hva er meningsfylt å male i dag, var et spørsmål som Rothko og New York-skolen stilte seg. Den abstrakte kunsten utfordret synet på hva et maleri er. Rothko utviklet og fant et nytt språk i sine malerier. Det gjelder også for hans maleri på papir, selv om formatet er mindre. Rothko revitaliserte den abstrakte kunsten og han er betraktet som en av de viktigste kunstnerne i forrige århundre.
«Mark Rothko. Malerier på papir» er kuratert slik at vi enkelt kan følge utviklingen i Rothkos kunstnerskap. Utstillingens fire deler og maleriene henger i moduler som inndeler rom. Jeg kan tro at maleriene må beskyttes mot sterkt lys, fordi belysningen er ganske dempet. Jeg befinner meg stadig mysene veldig nære maleriene, helt til alarmen utløses..
Jeg har sett Rothkos enorme verk i flere museer i Europa og USA, og har tenkt at størrelsen på maleriene er en annen av de viktigste grunnene til min begeistring. Det er det nok fortsatt, men denne utstillingen av malerier på papir var veldig fin og interessant. Og de lodne fargeflatene er og blir fascinerende, uansett størrelse og format.
Det var i tillegg en glede å få se verk nr 8, i rom 75 i museet, som er et ganske stort maleri av Rothko, og er malt i den tradisjonen han er mest kjent for.
Utstillingen kan varmt anbefales, og det mye mer å lese om den her:
