Av Siri Wolland, kunsthistoriker, fotograf og artfluencer.
Året 2023 er avsluttet og jubileet som feirer Pablo Picassos kunstnerskap gjennom å minnes ham 50 år etter hans død er over. Utallige utstillinger og artikler gjennom hele året er vel gjennomført. Og kunsten lever videre! Alle kjenner Picassos særegne kunst! Hvem har vel ikke undret seg over skikkelsene med kantete ansikter med øyne, nese og munn tilsynelatende tilfeldig og hastig plassert i ansiktet. Bilder der former og farger komponeres til nesten ugjenkjennelige menneskefigurer, landskap og omgivelser. Picasso er først og fremst kubismens far.
Journalist og redaktør for kunstmagasinet FEELGOOD, Gullaug Pless og jeg, har sammen med det spanske og franske turistkontor i Oslo gjennomført to reiser for å følge i Picassos fotspor. Først i Spania (april -23) for å se der kunstneren ble født, og deretter i Frankrike (september -23), der han døde. Vi har fått oppleve alle de viktigste stedene, sett kunsten han laget og møtt mange kunnskapsrike mennesker som forteller hans historie til alle interesserte fra hele verden. Tusen takk! To store artikler skrevet av Gullaug og med mine bilder som du kan se i FEELGOOD #49 og #50, 2023. Her er min versjon av reisene.
Trykk på bildene for å se dem større.
En vakker dag i oktober 1881 ble lille Pablo Diego José Francisco de Paula Juan Nepomuceno Maria de los Remedios Cipriano de la Santisima Trinidad Clito Ruiz y Picasso født i byen Malaga, sør i Spania.
Han skulle bli en av dette århundrets mest innflytelsesrike kunstnere. Pablo Picasso var blant annet tegner, keramiker, grafiker, billedhugger i tillegg til maler. Han utviklet nye kunstretninger, og man kan trygt si at han var 1900-tallets mest berømte billedkunstner. Redaktøren og fotografen er på oppdagelsesferd i Sør-Spania fordi vi starter jo ved begynnelsen, i fødebyen Malaga.
Direktør José Maria Luna Aguilar i Museum Casa Natal Picasso sier lakonisk at Picasso valgte jo ikke sine foreldre eller sitt fødeland, men siden han nå en gang ble født akkurat her i Malaga, så vil de gjøre sitt ytterste for å fortelle den tidlige historien av Picassos liv. Det er ganske vanskelig å få tak i alle tidlige møbler, klær og leker etc fordi eierskapet til Picassos ting er så splittet. Arven etter Picasso er slik at barna som er født i- og utenfor ekteskap har vært komplisert, også fordi barna er franske og spanske. Det er nemlig ganske forskjellige arveregler i de to landene som har vært avgjørende. Uten at vi skal gjennomgå arvereglene i stor grad, gikk størstedelen av arven til de franske barna. Arveavgiften var så høy at malerier og kunstverk ble gitt til Frankrike som betaling. Derfor er Picassos hovedverk og største del av samlingen i Paris. Men i Picassomuseet i Malaga og i Madrid har selvfølgelig også spennende og imponerende verk, og er verdt et besøk.
Vi startet første dagen med å treffe vår flinke guide Silvina som først tok oss med til tyrefekterarenaen Plaza de Toros de la Malagaleta, som ble så viktig for Picassos motivkrets. Det må ha vært imponerende og sikkert litt skremmende for lille Pablo å se tyrefektingen og bulderet fra et engasjert publikum! Men far og sønn gikk ofte dit, og Picassos første maleri skal være dette, av Tyrefekteren til hest. Det er tomt på tribunen når vi kommer inn i arenaen, men en matador øver seg med lett fotarbeid for å unngå oksens horn i utkanten av området. Fotografen går nærmere og spør om å få fotografere. Det er Spanias mest kjente matador Javier Conde som trener, og fotografen er veldig fornøyd med motivet og en slik okse som denne er å foretrekke. Men nok om det.
Vi besøker videre Santiago katedralen der Picasso ble døpt, Gaona Institute der han studerte, Ateneo, den gamle kunstskolen der Picassos far var maler og lærer, og familiens leilighet der Picasso bodde til han var 9 år og familien flyttet nordover. Vi får omvisning i Museo Picasso Málaga.
Vi tar hurtigtog til Madrid og møter guiden Maite som skal ta oss med til museene Prado, Thyssen Bornemiza og Reina Sofia for blant annet å se Picassos hovedverk Guernica som henger her.
Pablo Picassos Guernica fra 1937 er en symbolsk framstilling av bombingen av byen Guernica under den spanske borgerkrigen , og regnes som hovedverket i Picassos kunstnerskap. Det er stort og måler 351 cm x 782,5 cm og er malt i gråtoner.
Den spanske byen ligger i Baskerland, litt nordøst for Bilbao. I 1937, under den spanske borgerkrigen bombet tyske bombefly (fra Condorlegionen i Francos tjeneste), Guernica i tre hele timer og ødeleggelsene var totale. Denne hendelsen fikk stor oppmerksomhet internasjonalt fordi det var det første og den mest konsentrerte bombingen av et sivilt mål under krigen, og mange tusen mennesker ble drept.
Flyangrepet inspirerte Pablo Picasso til å male bildet Guernica i protest mot krigen.
Ganske tidlig i karrieren begynte Picasso å fundere på hvordan han kunne male figurer sett fra flere kanter samtidig. Hovedverket fra denne tiden er Kvinnene fra Avignon (Les Demoiselles d’Avignon) fra 1907, som vurderes som kubismens utgangspunkt.
Picasso var inspirert av Afrikanske masker og skulpturer som han kombinerte med de geometriske forenklinger som man kan finne i såkalt «primitiv kunst» Bildet forestiller fem nakne kvinner i et rom med maskeaktige ansikter og all form for anatomiske regler er brutt. Et stilleben av frukt er plassert foran dem, i forkant av lerretet.
Den venstre figuren står med alvor, og ligner en figur fra den egyptiske antikke verdenen. To av kvinnene virker inspirert av antikke iberiske statuer, og de to kvinnene til høyre er ganske mer overraskende. Kvinnene har maskelignende ansikter og kroppene deres har sterke linjer og former som i afrikansklignende kunst. Picasso har benektet inspirasjon fra afrikansk kunst, men Picasso er kjent for å ha besøkt Musée d’Ethnographie du Trocadéro (senere kjent som Musée de l’Homme) våren 1907 og sett en utstilling av afrikansk kunst.
Egentlig lagde han sine første skisser for Les Demoiselles d’Avignon i oktober 1906. Maleriet, som Picasso hadde kalt Le Bordel d’Avignon, ble først sett på Salon d’Antin i juli 1916. Og det ble skandale!
Maleren George Braque og Picasso står sammen som grunnleggere av kubismen, og inspirasjonen for de konstruktive elementene får de fra Paul Cézannes kunst. De utforsket de geometriske primærformene, terning, kule, kjegle og sylinder, som Paul Cézanne brukte for å bryte perspektivet i maleriet. Når linjer, former og volum og farger bygger opp motivet og det naturalistiske brytes og oppløses, kan betrakteren gjenkjenne motivet, men uten de faste referansepunktene. Elementer fra «primitiv» kunst, masker etc blir brukt. Picassos «fasettkubisme» varte fra 1907-09 og beskriver bilder som er bygd opp i forskjellige plan, eller fasetter, og der fargene går i oker og grått.
Nysgjerrigheten til Picasso er interessant og produktiv. Picassos maleri gled over i det som har fått navnet «syntetisk kubisme» i 1912–1914. Komposisjonen er bygd fritt opp av abstrakte, og ofte konstruktivt forenklede virkelighetselementer.
Etter å ha sett Guernica i Madrid, tar vi tog og bil videre inn i landet og opp i fjellene til Horta de Sant Joan i Katalonia-området. Picasso var der som ganske ung sammen med bestevenn og maler Manuel Pallarès en hel sommer. De bodde tre uker i en grotte utenfor byen og malte flittig. Stedet og fjellet Santa Bàrbara og klosteret Sant Salvador påvirket ham mest og var formgivende for hans kunstnerskap, og han skulle komme tilbake viste det seg. Vi får oppleve storslagen spansk historie, kunst og mat mens vi er her, og vi fikk spise de samme rettene Picasso spiste, 120 år etter. I 1909 kom Picasso tilbake med sin kjæreste, malerkollega og muse Fernande Olivier (1881-1966). De hadde et stormfullt samliv, som fikk kunstnerisk betydning.
Picasso var nok kjent for å være en vanskelig mann. 50 år etter blir han kritisert for sine kvinnehistorier, kvinnesyn, divanykker, kameraderi og stjernestatus som korrumperer, men la det være nevnt, så kan vi heller snakke om den banebrytende kunsten videre.
Kronologisk må vi selvfølgelig nevne Den blå perioden (1901-1904). Et år etter at vennen, maleren og poeten Carlos Casagemas og Picasso flyttet til Paris, tok Casegemas sitt eget liv. Picasso ble dypt preget av vennes bortgang. Hans død ble et gjennomgående tema i Picassos malerier i tiden fremover. Først malte Picasso et bilde av Casagemas død i farger, deretter et i blått. I de neste tre årene malte han bilder av fattigdom, ulykkelighet og fortvilelse, alt i blått.
Den blå perioden gikk over til Den rosa perioden (1905-1906). I løpet av 1905 ble fargebruken til Picasso lysere, rosa, gul oker og grå. Han malte sirkusartister og karakterer fra det italienske “Commedia dell’arte”.
På denne måten kan man følge alle kjærlighetsforhold og hendelser i livet i kunsten.
Vår reise fortsetter til Barcelona der Picasso gikk på akademiet. Han hang sammen med sine kunstnervenner på restauranten og kafeen Els 4Gats (De 4 kattene), og dit dro vi også selvfølgelig, før vi skulle videre til Picassomuseet. Ganske interessant er også betongfrisen på Arkitektenes hus (Colegio de los Arquitectos) i Barcelona, som er en videreføring av naturbetongarbeidene fra regjeringskvartalet i Oslo, utført av norske Carl Nesjar etter tegninger av Picasso.
Picasso hadde et omfattende samarbeid med den norske kunstneren Carl Nesjar gjennom 1950- og 60-tallet, som resulterte i fine arbeider i mange land, men særlig utsmykningen av regjeringskvartalet i Oslo. Her tegnet Picasso og Nesjar skulpterte/graverte betongplatene i Høyblokka og Yblokka, og disse verkene anses som de største kunstverkene i Oslo. Etter at Anders B. Breivik bombet regjeringskvartalet (22.07.2011) fikk kunstverkene en ny betydning som jeg har skrevet om før:
En annen morsom eller kanskje mer interessant historie er at høyskolelektor og kunstner Morten Krogh oppdaget i 2006 at «Guernica» kunne ha vært innkjøpt til Nasjonalgalleriet i Oslo i 1938. Det året arrangerte nemlig Walther Halvorsen, tidligere Paris-korrespondent for Verdens Gang, en utstilling i Kunstnernes hus med verker av flere internasjonale kunstnere derav også Picasso. Han hadde 32 malerier i utstillingen og ett av disse var «Guernica». Oslo var dermed den første byen etter Paris som fikk se dette hovedverket.
20. januar 1938 møttes deler av Nasjonalgalleriets innkjøpskomité for å ta stilling til eventuelle innkjøp fra utstillingen. Billedhuggergruppen ville kjøpe et verk av Laurens, men Malergruppen stilte ikke opp, og anledningen til å kunne kjøpe Guernica ble ikke brukt. Tenk hvis det kjøpet hadde skjedd? En neste absurd tanke.
Turen vår går videre til Paris, for å besøke National Picasso Museum, der de store skattene finnes vil jeg si. Museet er plassert i et barokt herskapshus i 3 arrondissement og huser over 5000 verk i tillegg til store arkiver. Picasso bodde i Paris i mer enn 40 år før han flyttet til Rivieraen på sine eldre dager i 1946. Han kom til Paris først som 19åring sammen med sin venn Carlos Casagemas og bodde på Montmartre. Etter hvert fikk han atelier og ble godt kjent i kunstnermiljøet, og Café la Rotonde var en favorittcafe.
Mange kunstnere har bodd og latt seg inspirere på Rivieraen fordi lyset og varmen, sommer som vinter, gjør livet lettere. Picasso var allerede godt kjent i området da han flyttet til den lille byen Golf de Juan rett utenfor Antibes. Det sies at han hadde sine beste dager her og malte som aldri før. Vår utmerkede guide Kevin viser oss alle stedene Picasso bodde før han han til sist flyttet til lille landsbyen Mougins, litt opp i fjellene fra Antibes. Picasso lot seg fascinere av havet, solen og surrealismen og Picasso arbeidet i sitt kunstnerunivers inntil sitt siste pust. Han døde i Mougins i 1973, 91 år.
Tusen takk til Karen Smith ved Det spanske turistkontoret i Oslo og Sissel Dahl ved Det franske turistkontoret i Oslo, og Kevin Caro ved turistkontoret i Antibes.
Kilder:
http://www.snl.no_www.wikipedia.no
Alle guider underveis
Museumsbrosjyrer og litteratur