Strekningen mellom Vang og Lærdal ble anlagt i årene mellom 1790 og 1794. Veien ble hetende Kongevegen fordi kongen befalte at her skulle veien gå mellom øst og vest. Dette er en spektakulær veistrekning, og man kan bare forestille seg hvordan det var da man for første gang kunne kjøre med hest og kjerre mellom øst- og vest-landet. Dette var et storstilt samferdselstiltak og ble regnet som en viktig del i moderniseringen av Norge.
Kongevegen avløste den gamle ride- og kløvveien som helt siden middelalderen ble regnet for å være en av de vanskeligste og farligste veiene i landet.
Det forstår jeg godt, for nå når Kongevegen er restaurert, har det vært nødvendig å bruke erfarne steinbyggere fra Nepal i dette utfordrende arbeidet. Her er det bratt og ulendt terreng. I dalsidene måtte veien legges på høye murer, og noen stigninger er på 45 grader. Veien ble bygd for hånd med enkle redskaper, og dynamitten var ennå ikke tatt i bruk på den tiden. Restaureringsarbeidet har holdt tradisjonene i hevd.
For oss turgåere i dag er veien en fantastisk opplevelse. Langs et spennende landskap med fossefall og broer, kommer vi fram til husmannsplasser og et nydelig kulturlandskap. Her er sjeldne planter, levende kulturlandskap, kulturminner og mye annet å glede seg over. Alle kan bruke Kongeveien.
Restaureringen av Kongevegen er et samarbeidsprosjekt mellom flere offentlig og private aktører, og må kunne sies å være en suksesshistorie. Denne lange sammenhengende kulturhistoriske turveien mellom Lærdal og Vang har jeg gledet meg til å få oppleve, og jeg ble ikke skuffet. Jeg gikk ikke alle 10 milene må jeg innrømme, men jeg gikk inn til Galdane husmannsplass, strekningen over Vindhella til Borgund stavkirke, der det var et staselig bryllup for anledningen, og fra Kvamskleiva til Gamle Kvam gard, sammen med fungerende Riksantikvar. I den grad man kan føle glede over en vei, er Kongevegen en slik. For en opplevelse!
Tekst og foto: Siri Wolland
På tur med Riksantikvaren
Kilder:
Prosjektleder Jan Adriansens guiding
Vegvesenets informasjonsbrosjyre
Fungerende Riksantikvars tale