Tekst og foto fra utstillingen; Siri Wolland, kunsthistoriker og fotograf.

Per Krohg (1889-1965) var sønn av bohem og maler-ekteparet Oda og Christian Krohg som var blant de mest sentrale skikkelsene i norsk kunstliv i Christiania på slutten av 1800-tallet. Det forpliktet vel, så lille Per ble også maler. Per Krohg vokste opp i Paris og ble tidlig omtalt som et barn med kunstnerisk begavelse. Unge Per fikk undervisning av sin berømte far, og fra 1909–10 var han elev av selveste Henri Matisse.

Per Krohg (1889-1965), Dame mot hvelvet bakgrunn, 1919. Foto fra utstillingen: Siri Wolland.
Per Krohg (1889-1965), Dame mot hvelvet bakgrunn, 1919. Foto fra utstillingen: Siri Wolland.

Per Krohg ble inspirert av maleren Jens Ferdinand Willumsens dynamiske formspråk og han ble påvirket av kubismen. Teaterscenen fengslet ham helt tydelig og han malte uttrykksfulle mennesker, ofte ganske grotesk og karikert. Krohg var nemlig også en anerkjent avistegner. Jeg liker ham best som absurd maler og tegner, det er der han treffer en nerve synes jeg. Han må ha vært en «enfant terrible» i sin tid fordi han brøt så ettertrykkelig med sin fars, mors og samtidens maleruttrykk.  Sikkert krevende, men også spennende. Det er også dette kunstuttrykket jeg skulle likt å se mer av i denne utstillingen.

Per Krohg (1889-1965), To barn, 1918. Foto fra utstillingen: Siri Wolland.
Per Krohg (1889-1965), To barn, 1918. Foto fra utstillingen: Siri Wolland.

Munchmuseet i bevegelse og Kunsthall Oslo har nå den første soloutstillingen med Krohgs arbeider på 30 år, og dette er bare en bitte liten smakebit.  At Per Krohg var en av de fremste norske kunstnerne i sin generasjon, kommer ikke så tydelig fram i denne utstillingen synes jeg. Til det er det for få bilder og lokalet for lite. Nå er ikke utstillingslokalet større enn det det er, men jeg ville nok heller sett flere bilder fra et mindre tema eller epoke i hans kunstnerskap. Det får bli neste utstilling en gang i fremtiden tror jeg.

Per Krohg (1889-1965) Dame i grått og gult, 1919 og Mann med skygge, 1919. Foto fra utstillingen: Siri Wolland.
Per Krohg (1889-1965) Dame i grått og gult, 1919 og Mann med skygge, 1919. Foto fra utstillingen: Siri Wolland.

Det store maleriet i Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York fra 1952, er kanskje Krohgs mest berømte maleri, uten at kunstneren er blitt mer berømt av den grunn. Den historien er også ganske spennende. Kunsthistoriker Ingrid Waallann Hansen har skrevet om dette i boken «Verdens viktigste rom- Sikkerhetsrådets sal», utgitt av Forlaget Press sammen med min arbeidsgiver Riksantikvaren i fjor.

Per Krohg (1889-1965), Den Hengtes Ballade, 1917. Foto fra utstillingen: Siri Wolland.
Per Krohg (1889-1965), Den Hengtes Ballade, 1917. Foto fra utstillingen: Siri Wolland.

«Utstillingen viser ulike sider av Per Krohgs kunstnerskap, blant annet de dadaistisk inspirerte tegningene, samlet i Krigens ansikt, som kommenterte den første verdenskrigens hendelser. I maleriet Den hengtes ballade fra 1917 ser vi hvordan Krohg gradvis forkaster tradisjonelle maleteknikker til fordel for en mer poetisk historiefortelling. På 1930-tallet vendte han tilbake til en mer detaljert, gjennomarbeidet figurativteknikk, som etter opplevelsene som krigsfange på Grini fikk en ny dybde og intensitet» , skriver kuratoren i utstillingsteksten. Hvis du ble litt nysgjerrig nå, bør du absolutt besøke utstillingen hvis det er mulig. Det skjer mye spennende i Bjørvika for tiden.

Les mer her: Per Krohg og den franske impulsen

Utstillingen står til 17. mars 2019
Munchmuseet i bevegelse-Kunsthall Oslo
Dronning Eufemias gate 34 i Oslo.