Tekst og foto Siri Wolland, kunsthistoriker, fotograf, journalist og artfluencer.
Det er lett å bli forelsket i Paris! Man kan falle for kunsten, arkitekturen, maten, moten, noen kan også falle for hverandre! Jeg er solgt for lenge siden. Jeg bodde i Paris i 3 år på begynnelsen av 1980-tallet, og kjenner fortsatt at hjertet slår ekstra hardt.
Jeg startet som modell og mannequin i Team modeller da jeg var 15 år og jobbet masse gjennom gymnastiden. Det var nok grunnen til at jeg ville bli fotograf, og etter fotoutdannelse i Stockholm, dro jeg på lykke og fromme til Paris. Jeg fikk arbeidstillatelse i Frankrike som modell og kunne tjene penger til livets opphold og filmruller. Som modell traff jeg mange som også trengte fotograf, og jeg kunne slå to fluer i en smekk.
Det var da min kjærlighet til Paris oppsto. Det var ikke fordi livet var enkelt.
Paris het Lutetia Parisiorum i romertiden og var en by med forum, bad, templer og teater. Vi kjenner jo til Gallia (Frankrike og omegn) gjennom Asterix og Obelix og vet det bodde noen tøffe fyrer og gjenstridige franskmenn der. Byen ble etter hvert kalt Parisius som ble til Paris på fransk. Kristendommen var en ny religion på 200-tallet og byens første biskop Dionysius eller St. Denis ble henrettet på høyden senere kalt Montmartre. Paris ble erobret av Henrik den V av England i 1420, og selv Jeanne d’Arc klarte ikke å frigjøre byen. Men Paris ble planlagt og bygget av rike konger i årene som nå kommer, og takk og lov for det (må man kunne si i ettertid..)! Prisen var helt sikkert veldig høy, og den franske revolusjonen i 1789 var i en periode med radikale, sosiale og politiske omveltninger i Frankrike. Og som fikk konsekvenser i hele Europa selvfølgelig.
Livet her har aldri vært lett for noen. Det var poenget.. Men likevel fantastisk!!
Nå er jeg her igjen. Jeg skal ha en fotoutstilling i mars 2023 på Den Norske og Svenske Klubben, og er her for å planlegge utstillingen.
Trykk på bildene for å få dem større.
Så er det tid for å besøke flotte museer og se banebrytende kunst! Det første jeg gjør er å besøke Musee d’Orsay og utstillingen Expo Edvard Munch. Un poème de vie, d’amour et de mort.
Edvard Munchs kunst ser fantastisk ut i Paris! Jeg føler meg med ett så stolt! Folk har stått i kø lenge og det er stappfullt. De kresne franskmennene er konsentrert og undersøkende, og veldig positive.
Det er stor utstilling, men jeg tenker at museet i Oslo ikke merker at verkene er utlånt engang. For en samling, for en kunstner!
Den franske kunstneren Rosa Bonheur (1822-1899) fikk undervisning av sin far som også var kunstner, og spesialiserte seg på å male dyr naturalistisk. Særlig hester og kuer. Det var uvanlig at kvinner fikk male annet enn stille interiører på den tiden. Maleriet Hestemarkedet fra 1853 har fått særlig anerkjennelse i kunsthistorien.
Jeg må innom Academie des Beaux-Arts og se på utstillingen til fotograf Pascal Maitre som heter «Peuls du Sahel» og skildrer folk og gerilja-milits på Mali i Afrika. Sterke bilder av folk og en langvarig krig i området.
Når man er i Paris må man gå gatelangs så mye man kan, selv om beina og ryggen verker etter hvert. Til å være en ikke-religiøs person er jeg begeistret for kirker. De katolske kirkenes arkitektur og utsmykning er fascinerende! Så her sitter jeg ofte og tenker over livet!
Jeg måtte også sjekke om katedralen Notre-Dame som brant i 2020 fortsatt sto. Det gjorden den selvfølgelig og var under restaurering. Det var godt å se.
