Og spennende ruiner fra en viktig tid i Norge og Trondheim blir tatt vare på, integrert inne i bygninger byen.
Tekst og foto: Siri Wolland.
-på tur med Riksantikvaren.

Olav Tryggvason var konge i Norge i 995-1000, og han skal ha grunnlagt Trondheim i år 997. Olav II (Haraldsson) den hellige var Norges konge fra 1015-1028. Han døde på Stiklestad i 1030, og ble erklært hellig i 1031.

Under den arkeologiske utgravningen som gjøres nå, er det funnet rester av to kirker, og man antar at kirkene ble bygget av henholdsvis Olav Tryggvason og Olav Haraldsson. Utgravningene viser at Klemenskirken ligger innerst i det som var en vik på 1000-tallet. Stedet er trolig Snorre-sagaens Skipakrok, der Olav Tryggvason etablerte byen.
Klemenskirkens fundament er datert til 1015. Den andre kirken kan være Olav Tryggvasons kongsgårdskirke. Det er tykke kulturlag, det vil si rester av arkeologisk materiale, under kirkene, og disse kulturlagene blir undersøkt i disse dager. Hva skjedde her før år 1000? Kan det vise seg at Trondheim er mye eldre? Klemenskirken ble totalt ødelagt i 1015 da Svein jarl brente den ned. Kirken ble ifølge Snorre gjenreist i 1016 av Olav Haraldsson (altså senere Olav den hellige). Den stod etter dette fram til den brant i 1344. Den er senere ikke nevnt i historiske kilder. Men gravplassen ser ut til å ha vært i bruk også etter den tid.
I følge Snorres kongesaga ble liket av Olav Haraldsson (som døde under slaget på Stiklestad), gravlagt i skjul utenfor kirken, før han ble flyttet inn og ble deretter bisatt på et høyalter inne i kirken. Olav den helliges kiste, Olavsskrinet, ble plassert på Klemenskirkens alter 31. august 1031 og Olav ble erklært hellig av Biskop Grimkjell. Kisten sto der i omkring 25 år fram til den ble flyttet til Olavskirken i Trondheim som sønnen til Olav, Magnus den Gode, bygget. Senere ble Olav den hellige flyttet til Mariakirken og deretter Kristkirken, dagens Nidarosdomen.
I tillegg til høyalteret er det funnet en brønn inne i kirkerommet. Det er sannsynlig at brønnen stammer fra samme tid som kirken. Vi vet i dag at Olavskilden i Nidarosdomen har vært viktig i dyrkelsen av Olav som helgen. Nå spør arkeologene seg om også denne brønnen kan knyttes til helgendyrkelsen av Olav. I kirken er det også funnet salvekrus fra senmiddelalder som kan ha blitt benyttet av pilegrimer.

Dyrkelsen av St. Olav bredte seg hurtig over hele Nord-Europa. Det ble bygd St. Olavs-kirker ikke bare i Norden, men også i Novgorod, London og York.
Den arkeologiske utgravningen skal være ferdig i juni 2017. Og ruinene skal tas vare på i et nytt besøkssenter som vil vise frem ruinen og formidle de viktige funnene. Den spennende historien kommer alle besøkende til gode. Undersøkelsene fortsetter og det er fremdeles mange spennende oppdagelser som ligger og venter i Søndregate.
I Trondheim finnes kirkeruiner i Bankbygget, og i Trondheims biblioteksbygg som har fått beskyttelse og er en integrert del av byens historie.



Snorre Sturlason var en islandsk høvding, historiker og skald.
Snorres skrifter ble til trolig i årene 1220–35, da han var på høyden av sin makt. Eldst er nok Edda, en lærebok i skaldskap. Dialogformen i Edda har Snorre fra de vanlige latinske lærebøker. Snorres historiske skrifter er sagaen om Olav den hellige, som siden ble utvidet til en fullstendig Norgeshistorie, vanligvis kalt Heimskringla.


Litt fakta og noen betraktninger:
Olavskirker er kirker viet til Olav den hellige. I middelalderen var det veldig mange slike kirker både i Norge og andre steder. I Norge vet vi med sikkerhet om 49 Olavskirker. Nidarosdomen ble etter hvert bygget som representativ katedral etter vesteuropeisk mønster, en prosess som visstnok begynte før erkebispesetet ble opprettet 1152–53. I 1248 la erkebiskop Sigurd Eindridesson grunnvollen til vestfronten. Nidarosdomen var antakelig ferdig ca. 1320
Er Olavskirkeruinen i biblioteket? Olavskirken er blant de første kirkene som ble reist i Trondheim. Snorre skriver at det var Kong Magnus den Gode som bygde denne kirken på det stedet kong Olav den helliges lik ble lagt den første natten etter at det var fraktet fra Stiklestad til Trondheim i 1029. Tradisjonen utpeker ruinen til å være restene av Olavskirken, men det er usikkert.
Ruinen her er restene av en steinkirke som ble bygd en gang i andre halvdel av 1100 tallet. Omkring kirken lå en kirkegård, hvor det har vært begravet 3000 individer. Kirkegården ble nedlagt omkring 1600, og selve kirkebygget solgt til lagmann Søren Pedersen som privatbolig. Kirken fungerte som klosterkirke for fransiscanermunker på 1300 tallet.
Er Olavskirkeruinen i bankbygningen? Denne kirkeruinens identifikasjon er omdiskutert. Det kan være Magnus den Godes eller Harald Hardrådes Gregoriuskirke som mulige alternativer. Sagaen forteller blant annet om at en steinhall ble reist like ved Olavskirka. Slik som bildet viser. Kirkens sjeldne arkitektur tolkes i sammenheng med helgenkult og pilegrimsfart som indikerer at den har vært viet til en særdeles betydningsfull helgen. St.Olav var nordens viktigste helgen, derfor kan dette være Magnus den Godes Olavskirke.